Hensikten med utredningen er å utelukke ikke-maligne tilstander, identifisere pasienter som kan få (og ha nytte av) reseksjon for kreftsykdom, samt avklare hvilke pasienter som bare skal ha et onkologisk tilbud. Dette er komplekst og tilligger avdelinger med spesialkompetanse i lever- og pankreaskirurgi. Muligheten for IgG-4 assosiert sykdom bør vurderes. Det kan være umulig å skille dette fra malignitet radiologisk, og adekvate laboratorieprøver bør tas. Også andre tilstander som infeksjon med actinomyces, PSC, sarkoidose i lever/galleveier og IPNB kan fremstå som hilære kolangiocarcinomer.
Ved kvalifisert mistanke om kolangiocarcinom eller galleblærekreft skal det ikke tas biopsi dersom pasienten vurderes for kirurgi. Det samme gjelder børstecytologi.
I noen tilfeller kan preoperativ histologisk eller cytologisk diagnostikk av perihilært kolangiocarcinom være ønskelig. Diagnostisk kan man ved ERC eller PTC utføre børstecytologi, men spesifisitet og sensitivitet er lav. Kolangioskopi med biopsi har høyere sensitivitet og spesifisitet og kan brukes dersom strikturen tillater det (Badshah et al., 2019; Gerges et al., 2020). For begge modaliteter tilkommer en viss risiko for pankreatitt.
For pasienter som ikke skal reseceres, men hvor diagnose må sikres, kan EUS med FNA/B av tumor, eller lokoregional/perifer lymfeknute utføres.
Anbefaling:
Anbefaling:
Anbefaling:
For galleblærekreft in situ er målet å avklare diagnose, indikasjon (fravær av metastaser) og teknisk resektabilitet. Distinksjonen mellom carcinoma-in-situ (TiS)/T1a og T1b er i utgangspunktet ikke mulig preoperativt, og tumor som er synlig på CT/MR må antas å være T1b eller høyere. Biopsi skal ikke benyttes i situasjoner der kirurgi kan være aktuelt.
Anbefaling: