Kvinner med endometriecancer skal henvises til Gynekologisk avdeling i offentlig sykehus (lokalsykehus eller regionsykehus ut fra gjeldende funksjonsfordeling)(WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2020) (Helsedirektoratet, 2017).
Primærbehandling av endometriecancer er tilpasset stadium og risiko for tilbakefall.
Inklusjon i studier skal alltid tilstrebes der det er mulig. Behandlingen bør sentraliseres til sykehus med gyn onkologisk avdeling og kompetanse på komplett kirurgisk staging.
Pasienter vurdert operable:
Pasienter vurdert inoperable primært:
Hos denne pasientgruppen kan man, etter diskusjon på MDT møte og med pasienten, tilby neoadjuvant kjemoterapi (se kap 1.8.5) i hovedsak i form av 3 kurer Karboplatin AUC 5 + Paclitaxel 175 mg/m2) med påfølgende vurdering med billeddiagnostikk og diskusjon på MDT møte etter 3 kurer mtp forsinket primærkirurgi.
I enkelte tilfeller kan palliativ kirurgi utføres for å redusere plager og symptomer.
Palliativ strålebehandling er aktuelt ved blødning hos pasienter som ikke er kandidater for kirurgi.
Ved hormonreseptorpositive tumores kan hormonbehandling være aktuelt hos denne pasientgruppen.
Restaging gjøres kun hos pasienter hvor det vil ha betydning mtp beslutning vedrørende administrasjon av adjuvant behandling, eller inklusjon i studier. Det skal foreligge CT thorax/abdomen/bekken. Restaging i form av glandeltoilette (og omentektomi på indikasjon) med minimal invasiv kirurgi anbefales i de tilfeller hvor restaging er indisert.
Vaktpostlymfeknuteteknikk (Sentinel node, SLN) har vist høy sensitivitet og spesifisitet mtp å detektere lymfeknutemetastaser hos kvinner med endometriecancer for alle risikogrupper (Ballester et al., 2011; Bogani et al., 2024; Concin et al., 2021; Cusimano et al., 2021; Hagen et al., 2016; Rossi et al., 2017) .Flere studier støtter gjennomførbarhet av vaktpostlymfeknute ved endometriekreft (Bogani et al., 2024; Concin et al., 2021) selv om det enda ikke foreligger data fra fase III randomiserte studier. Det er flere pågående studier, ALICE trial (Baiocchi et al., 2022), ENDO-3 (Obermair et al., 2021) og SELECT (Grassi et al., 2020) som vil undersøke vaktpostlymfeknute vs. lymfadenektomi og vs. ingen lymfeknutesampling. I en stor gruppe pasienter med lavrisiko endometriecancer og vaktpostlymfeknute (myometrieinfiltrasjon <50%, lavgradig) fant man lymfeknutemetastase i 6% av pasientene. Pasienter uten myometrieinfiltrasjon hadde ikke positive lymfeknuter (Kim et al., 2013) . I en multisenter observasjonsstudie fant en hos pasienter med endometroid histologi (tidlig stadie) (n=1359) 2.9% makrometastaser, 3.2% mikrometastaser og 5.3% ITC. Ingen makro/mikrometastaser og bare en ITC ble funnet hos 274 pasienter med lavgradig (G1-G 2) endometrioid endometrie cancer uten myometrie invasjon (De Vitis et al., 2024).
*regionale prosedyrer kan foreligge
Ved SLN prosedyre må en etablert SLN-algoritme følges. Se figur under.
Figur gjengitt fra Barlin et al. (2012). Copyright 2012 Elsevier. Gjenngitt med tillatelse.
Indocyanine green (ICG) er gullstandard for SLN ved minimal invasiv kirurgi.
ICG 1.25 mg/ml, dvs 25 mg ICG pulver fortynnes i 20 ml sterilt vann. 2-4 ml ICG-blanding injiseres i cervix; 0.5–1 ml dypt i stroma og 0.5–1 ml submucosalt kl 3 og 9 før applikasjon av vaginal-rør. Sakte injeksjon. Reinjeksjon er mulig om sentinel node ikke identifiseres.
Anestesipersonell bør informeres om at ICG injiseres da ICG inneholder jod og kan utløse en allergisk reaksjon selv om dette er sjeldent (<1%).
Ultrastaging er en del av SLN algoritmen og skal gjøres hos alle pasienter.
Anbefalinger for adjuvant behandling avhenger av prognostisk risikoprofil.
Adjuvant behandling gis til pasienter med (Jamieson et al., 2024; Johnson et al., 2011; Miller et al., 2020):
Adjuvant behandling vil vanligvis være Karboplatin (AUC 5) og Paclitaxel (175 mg/m2). Dette gis hver 3. uke, totalt 6 sykluser. Det gjøres avsluttende evaluering etter 6 kurer. Hos noen kvinner er det indikasjon for tillegg av målrettet terapi:
Herceptin/Trastuzumab: Hos kvinner med serøs corpuscancer og overekspresjon av HER2/neu er det demonstrert at Herceptin/Trastuzumab i tillegg til Karboplatin og Paclitaxel gir økt overlevelse, både ved recidiv og ved metastatisk sykdom i første linje (stadium III og IV) (Fader et al., 2020). Godkjent som behandling i Beslutningforum 26.09.22 (nyemetoder.no).
Dosering: 8 mg/kg iv eller sc 1. syklus, deretter 6 mg/kg iv eller sc hver 3. uke.
Behandlingstid: Inntil progresjon eller toksisitet.
Dostarlimab: Dostarlimab (Jemperli) i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel er innført av Nye metoder for behandling av voksne pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende dMMR (mismatch repair deficient)/MSI-H (microsatellite instability high) endometriekreft (EC) og som er kandidater for systemisk behandling (Mirza et al., 2023; Nye metoder, 2022, 2024).
Dosering dostarlimab i kombinasjon med karboplatin/paclitaxel: Dostarlimab 500 mg iv hver 3. uke, totalt 6 kurer, deretter 1000 mg iv hver 6. uke. Behandlingstid: Inntil 3 år.
Dostarlimab som monoterap (nyemetoder.no) er innført for behandling av voksne pasienter med primær fremskreden (FIGO st. III-IV) eller tilbakevendende dMMR/MSI-H endometriekreft som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med platinum (Nye metoder, 2022),
Dosering dostarlimab monoterapi: Dostarlimab 500 mg iv hver 3. uke, totalt 4 kurer, deretter 1000 mg iv hver 6. uke. Behandlingstid: Inntil 2 år.
Durvalumab (Imfinzi) ble i 2024 innført til bruk i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel som førstelinjebehandling hos voksne med primær avansert eller tilbakevendende endometriekreft, som er kandidater for systemisk behandling etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med durvalumab (Imfinzi) som monoterapi ved endometriekreft som er mismatch repair deficient (dMMR). Man bør følge Sykehusinnkjøp sin onkologi anbefaling for valg av sjekkpunkthemmer.
Adjuvant strålebehandling brukes i andre land for å motvirke bekkenresidiv, men effekten på overlevelse er ikke godt dokumentert (Creutzberg et al., 2000; de Boer et al., 2019; Kong et al., 2012; Matei et al., 2019; Randall et al., 2019; Aalders et al., 1980). Det er signifikant toksisitet forbundet med strålebehandling. I Norge anbefales derfor ikke adjuvant strålebehandling som rutine.
Hos kvinner med stadium II, og knapp margin, kan adjuvant strålebehandling vurderes (Harkenrider et al., 2018).
Adjuvant behandling med progestagener har ikke dokumentert effekt (Martin-Hirsch et al., 2011; Vergote et al., 1989).
Ved funn av synkron endometrioid adenocarsinom grad 1 i både corpus og ovarium er det ikke indikasjon for adjuvant behandling.