Kirurgi anvendes i liten grad ved nasofarynkskreft. Reduksjon av tumorvolum før strålebehandling kan være en indikasjon for halsglandeltoilette. Persisterende tumor på halsen 8–10 uker etter avsluttet strålebehandling er en annen indikasjon.
Ved residiv i lymfeknuter på hals kan «salvage kirurgi» være aktuelt.
Eneste kurative behandling av nasofarynkskreft er strålebehandling, ev. i kombinasjon med kjemoterapi. Praksis har vært å bestråle hele halsen, uavhengig av stadium. Dette medfører betydelig grad av bivirkninger, både akutte og sene. Reduksjon av strålevolum vil bidra til reduserte bivirkninger.
Det viktigste ved strålebehandling er å sørge for adekvat dekning av makroskopisk tumorvev med risikoområder (lokal mikroskopisk ekstensjon og ev. subklinisk regional sykdom). Dette er viktig for nasofarynkskreft hvor tumorcellene har relativt lett tilgang til omkringliggende bløtvev (parafaryngeal- og masticatorrom) og hulrom (sphenoidal-/ ethmoidalsinus og intracranielt). Det vises til internasjonale retningslinjer for inntegning av målvolum ved nasopharynx cancer, publisert i 2018 (Lee et al., 2018).
Se avsnitt om fraksjonering i kapittel om strålebehandling.
Se avsnitt om risikoorganer i kapittel om strålebehandling.
I aktuelle region må det tas hensyn til følgende risikoorganer: Medulla spinalis, hjernestammen, temporallapper, chiasma opticum, n. opticus, øyne (fremre og bakre segment), linser, glandula lacrimalis, cochleae, mandibele med kjeveledd, m. pterygoideus, glandula parotis, glandulae submandibularis, munnhule, larynks og konstriktormuskulatur.
Se figur 15.4
Pasienter under 70 år skal i tillegg til stråling ha konkomitant kjemoterapi med ukentlig cisplatin, gjelder alle stadier, med ev. unttak av T1N0N0 (se Konkomitant kjemoterapi).
Det kan gis nimorazole (hypoxic cell sensitizer) 90 min før hver strålebehandling (Overgaard et al., 1998). En publikasjon har vist nytte av neoadjuvant kjemoterapi med gemcitabin og cisplatin før kjemoradioterapi hos pasienter med lokalavansert sykdom (Zhang et al., 2019).