Plateepitelkarsinom i rectum er en sjelden tilstand.

Begrepet benyttes om en tumor som ikke strekker seg ned i analkanalen, der det er et intervall med sylinderepitel mellom analkanalen og nedre kant av plateepitelkarsinomet i rectum. En må forsikre seg om at tumor ikke er en metastase fra annet utgangspunkt og at det ikke er karsinom i en fistel til hud/anus og lignende. Diagnostikk gjøres etter vanlige retningslinjer, med klinisk undersøkelse, endoskopi, MR, CT og PET/CT. En bør bruke TNM-klassifiseringen for analcancer da det har betydning for valg av behandling.

Plateepitelcarcinom i rektum behandles primært med kjemoradioterapi, med. stråledoser og kjemoterapi som ved analcancer (Dutta et al., 2018; Jeong, Kim, & Kim, 2013; Musio et al., 2015). Behandlingsrespons vurderes etter 6 uker og etter 3 måneder, som ved analcancer. Ved resttumor vurderes salvage kirurgi (Dyson & Draganov, 2009). Kirurgien følger prinsippene som for endetarmskreft og analcancer som tilsikter frie marginer. Dersom klinisk komplett respons oppnås (cCR) kan man vurdere observasjon av pasienten, med kirurgi ved gjenvekst (Guerra et al., 2016; Peron et al., 2015; Sturgeon et al., 2017). Pasienten bør diskuteres i MDT.

Anbefalinger

Plateepitelkarsinom i rectum behandles med kjemoradioterapi som ved analcancer, ofte etterfulgt av kirurgi som ved anal- eller rectumcancer (evidensgrad C).