10 – 25% pasienter med MDS/KMML (oftere ved KMML enn MDS) har assosiert systemisk inflammatorisk - eller autoimmun sykdom slik som polykondritt, polyartritt, thyreoidea sykdommer, nøytrofil dermatose, vaskulitt og bindevevssykdommer. Symptomer og tegn på dette kan inntre før og etter diagnosen med MDS / KMML (Hochman et al., 2022; Mekinian et al., 2016). Prognosen hos MDS/KMML pasienter med eller uten autoimmun sykdom varierer i ulike studier fra å være dårligere til forbedret (Hochman et al., 2022). I en meta-analyse fra 18 studier med 4603 pasienter fant Liang et al en kortere overlevelse for pasientene med inflammatorisk /autoimmun sykdom (Liang et al., 2022).

• Autoimmune cytopenier assosiert med MDS/KMML er uvanlig.
• Autoimmun hemolytisk anemi har blitt rapportert hos ca 3% av MDS pasienter og ses oftest ved lavrisiko MDS (Van Rhee et al., 1991).
• Immunologisk trombocytopeni ses også sjeldent ved MDS (Park et al., 2003).

Behandling av MDS/KMML-relatert autoimmun sykdom

Behandlingsindikasjon og type behandling må ta hensyn til subtype autoimmun sykdom, sykdommens alvorlighetsgrad, residiv frekvens og behov for spesifikk hematologisk behandling av underliggende MDS/KMML (Jachiet et al., 2021). Underliggende cytopenier og økt infeksjonsrisiko kan være utfordrende.

Behandlingsalternativer:

• Steroider. De fleste oppnår initialt god respons, men 50-70% får residiv eller steroid avhengighet (Fain et al., 2007).
• Azacytidin. Erfaringsmessig god effekt. En fransk studie viste komplett eller partiell autoimmun/autoinflammatorisk respons hos 87% av pasientene med MDS/KMML relatert autoimmun/autoinflammatorisk sykdom. Responsene kom etter en median på 3 sykluser (Jachiet et al., 2021).
• Ved manglende på sykdomsrettet behandling kan andre medikamenter med suppressive eller immunmodulerende medikamenter som metotrexate, azatioprim, mycophenolate mofetil eller cyklofosfamid), biologisk behandling (Rituximab, anti-TNF-alfa, tocilizumab, anakinra) (Jachiet et al., 2021). Effekten er dog usikker og hematologisk toksisitet utfordrende.
• Biologisk behandling kan ha dårligere effekt hos pasienter med MDS relatert autoimmun sykdom sammenliknet med pasienter med autoimmun sykdom som ikke er relatert til MDS (Mekinian et al., 2017).
• Vexas (Vacuoler. E1-enzym, X-bundet, Autosomatisk og Somatisk) syndrom er en autoinflammatorisk tilstand assosiert med feber, chondritt, tromboctyopeni og dysplastiske trekk i benmarg med vakuoler i benmargsceller. Tilstanden skyldes en ervervet mutasjon i UBA1 genet og fanges ikke opp av myeloid panel, men må bestilles separat. Tilstanden er responsiv til høydose steroider, men ingen DMARDs (disease modyfying antirheumatic drugs).
• Vexas syndrom behandles med JAK2 hemmer og/ eller allo-HCT. Hyppigst forekomst hos middelaldrende menn.