Tynntarm utgjør omtrent 75% av lengden av gastrointestinaltraktus og 90% av slimhinneoverflaten (Neugut et al., 1998; Schottenfeld et al., 2009). Til tross for dette, utgjør tynntarmskreft under 5% av gastrointestinale svulster (Bilimoria et al., 2009).

EUROCARE har estimert antall nye tilfeller av adenokarsinom i tynntarm til 3600 per år i Europa (Minicozzi et al., 2015), med 5,7 tilfeller per million innbyggere. I USA er insidensen 5300 per år og 1100 dødsfall per år (Kummar et al., 2002).

Det har vært en betydelig økning i antall nevroendokrine neoplasmer de siste årene. Den økende forekomsten av nevroendokrine neoplasmer kan ha flere forklaringer. Klinikere og patologer er blitt mer årvåkne for diagnosen. Diagnostiske metoder er blitt forbedret (Hallet et al., 2015). Svulstene er inkludert i klassifiseringssystemer og blir rapportert mer korrekt og komplett til nasjonale eller regionale registre. Endringer i demografien med en større andel eldre i befolkningen, kan også være et bidrag til en økning av forekomsten, men en reel økning av forekomsten av Gastrointestinalpankreatisk- Nevroendokrin Neoplasmer (GEP-NENs) er ikke usannsynlig. Prevalensen av GEP-NENs anslås å være opptil 35/100 000 som tilsier at 2100 pasienter har GEP-NENs i Norges befolkning (Yao et al., 2008). Nye tall fra Kreftregisteret antyder en prevalens av NET i Norge på hele 85/100 000 (upublisert).

I Norge viser tall fra Kreftregisteret i perioden 2016-2020 følgende morfologisk fordeling av den årlige forekomsten tynntarmskreft:

Duodenum

Jejunum, ileum og uspesifisert lokalisasjon