Standard for utredning av knuter i thyroidea/mistanke om carcinom i glandula thyroidea er

1. grundig klinisk vurdering med anamnese/familieanamnese
2. analyse av spesielle blodprøver
3. ultralyd
4. ultralydveiledet finnålscytologi (FNC)
5. thyroideascintigrafi ev.

Thyroideascintigrafi er vanligvis ikke indisert ved utredning av knuter. Thyroideascintigrafi med ^99mTc-perteknetat vil dog være indisert hos pasienter med lav eller supprimert TSH for å utelukke hyperfungerende adenom for dermed å unngå unødvendig invasiv diagnostikk. Thyroideascintigrafi forut for ultralyd og FNC vil for øvrig være særlig aktuelt hos pasienter fra land med jodfattighet. Hyperfungerende og dermed scintigrafisk «varme» knuter er praktisk talt alltid benigne (follikulært adenom) og cytologisk undersøkelse er ikke indisert. En cytologi fra en autonom knute vil gjerne gi svar «follikulær neoplasi» (Bethesda kategori IV).

Etter etablering av spesialiteten Bryst- og endokrinkirurgi er ofte knutediagnostikken organisert i tilslutning til brystdiagnostiske sentere. Særlig på større sentere som håndterer thyroideacarcinompasienter, er det viktig å ha en multidisiplinær faggruppe (MDT) bestående av endokrinkirurg, radiolog, cytolog/patolog, endokrinolog, nukleærmedisiner, onkolog, øre-nese-hals (ØNH) lege og evt. thoraxkirurg. Det bør gjennomføres regelmessige multidisiplinære møter.

Pasienter med thyroideaknuter bør fortrinnsvis utredes ved tverrfaglige thyroideasentere med thyroideateam som behersker omfattende thyroideadiagnostikk. Slike thyroideasentere kan være tilknyttet et brystdiagnostisk senter men kan også være selvstendige enheter.

Klinikeren er oftest en endokrinkirurg, men kan også være ØNH-lege . Ultralydundersøkelsen bør vurderes av en ultralyd-kompetent lege. FNC bør tas ultralydveiledet. Det er en fordel å ha en screener/cytolog tilstede. For cytologen kan det også være nyttig å få direkte informasjon om klinikk og ultralydfunn.

Ved påvist thyroideacarcinom er det ofte aktuelt med ytterligere undersøkelser for å kartlegge sykdommens utbredelse både lokalt og systemisk.

Med økende bruk av FDG PET/CT i utredning og oppfølging av cancer generelt, blir et stadig økende antall pasienter henvist til knuteutredning som følge av et tilfeldig funn av en knute i thyroidea med økt opptak av FDG. Fokalt økt FDG-opptak i thyroidea forkommer som tilfeldig funn hos ca. 1,2 % av pasienter undersøkt med PET for annen kreftform enn thyroideacancer. Fokalt økt FDG-opptak vil hos ca. 1/3 av disse pasientene skyldes malignitet (oftest PTC,og pasientene bør henvises til knutediagnostikk med UL og evt. FNC). Diffust økt opptak skyldes vanligvis thyroiditt, og med mindre slik tilstand er kjent bør pasientene utredes biokjemisk (s-FT4, s-FT3, s-TSH, s-antiTPO og ev s-TRAS).