Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Sekretorisk otitt bør ikke behandles med antibiotika.
• Akutt mellomørebetennelse (se egen anbefaling)
• Kronisk mellomørebetennelse
• Ekstern otitt (se egen anbefaling)
Sekretorisk otitt oppstår vanligvis i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner på grunn av dårlig funksjon i tuba auditiva, som en resttilstand etter mellomørebetennelse (Rosenfeld et al., 2016), men kan også oppstå uten forutgående symptomer.
Opptil 74 % av pasientene blir friske spontant innen tre måneder (Rosenfeld et al., 2003). Antibiotika har liten effekt i behandlingen av sekretorisk otitt. Det gir ingen bedring av hørsel, og reduserer ikke behovet for kirurgi (Rosenfeld et al., 2016; Venekamp et al., 2016).
En Cochrane review-artikkel så en tendens til bedring av tilstanden ved insufflasjon av øretrompeten/Valsalvamanøver (Perera et al., 2013). Behandlingen er gratis, har ingen bivirkninger og kan forsøkes ved sekretorisk otitt hos barn som er i stand til å utføre øvelsen.