Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte innebærer bruk av høydose kjemoterapi, eventuelt kombinert med høyvolt helkroppsbestråling som medfører mulig irreversibel skade på de bloddannende stamceller. For å sikre fremtidig benmargsfunksjon, reinfunderes autologe bloddannende stamceller etter fullført høydosebehandling. ^{157142142142141140140140140140140140140140140140140140140140140140140139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139139138137137136135}Stamcellene^140140140140 er i forkant høstet fra blod (tidligere fra benmarg), frosset ned på flytende nitrogen og tint umiddelbart før reinfusjonen.

HMAS har fått økende anvendelse ved maligne lymfomer hos pasienter under ca. 65–70 år i god allmenntilstand og med tilfredsstillende organfunksjoner (d'Amore et al., 2012; Geisler et al., 2008; Linch et al., 1993; Philip et al., 1995; Schmitz et al., 2002; Sweetenham et al., 2001). Behandlingen har et som regel kurativt siktemål (langsiktig palliativt siktemål ved f.esk mantelcelle lymfom eller residiv av follikulært lymfom), og det forutsettes en god respons på induksjonsbehandling og perifer stamcellehøsting med et utbytte som er godt nok (> 2 x 10⁶ CD34+ celler/kg kroppsvekt). Bruk av plerixafor (CRCX4-antagonist)) benyttes der CD34+ tallet i blod er lavt, men innenfor et definert «vindu» før høsting for å øke mobliseringen til blod (Girbl, Lunzer, Greil, Namberger, & Hartmann, 2014; Jantunen & Varmavuo, 2014). Plerixafor kan også benyttes etter G-CSF behandling ved nytt forsøk på stamcellehøsting.

Fagmiljøet i Norge regner HMAS ved følgende indikasjoner som etablert behandling

1. Residiv av NHL av storcellet B eller T type, eller der man ikke oppnår komplett remisjon på første linje terapi ved disse lymfomer.
2. Lymfoblastisk lymfom i første remisjon som et alternativ til vedlikeholdsbehandling med kjemoterapi i tradisjonelle doser.
3. Residiv av Burkitt lymfom.
4. Residiv av T- og B-lymfoblastisk lymfom, som ikke har fått HMAS som ledd i primærbehandlingen og der allotransplantasjon ikke er aktuelt.
5. Mantelcellelymfom i første remisjon.
6. Perifert T-cellelymfom i første remisjon (unntatt ALK-positivt storcellet anaplastisk T-celle lymfom)
7. Utvalgte pasienter med residiv av follikulært lymfom.
8. HL ved residiv eller ved manglende respons på primærbehandling og ved annet eller senere residiv.
9. Utvalgte pasienter med residiv av transformert non-Hodgkin B-celle lymfom