Siden kjemoterapi rammer celler i deling, vil man forvente en moderat klinisk effekt ved svulster med lav proliferasjonsindeks. Kjemoterapi er standard behandling ved NEC, både gitt adjuvant og palliativt. Ved NET er kjemoterapi best dokumentert ved pankreas NET. Nylig viste en fase III studie med 144 pasienter bedre effekt ved bruk av temozolomide+ capecitabine (PFS 23 mnd.) enn ved temozolomide alene (PFS 14 mnd.) ved progredierende pankreas NET G1-G2 (Kunz et al., 2018). Effekten i denne studien var uavhengig av Ki-67 verdi. Ved NET i tynntarm brukes vanligvis ikke kjemoterapi.

Hovedindikasjonen for bruk av kjemoterapi er dermed:

• Metastatisk og lokalavansert G1-G2 pankreas NET (se Pankreas).
• GEP-NEC (se Nevroendokrint carcinom (NEC)).

Omtrent 4–5 % av befolkningen har partiell DPD-mangel (Dihydropyrimidin-dehydrogenase), og kan risikere alvorlig toksisitet av 5-FU og kapecitabin (Meulendijks et al., 2015). Det er mulig å undersøke på noen genetiske varianter ved å undersøke DPYD genotype (Deenen et al., 2016). European Medicines Agency’s (EMA’s) Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) anbefalte nylig at alle pasienter som skal motta 5-FU, kapecitabine eller tegafur bør testes for eventuell mangel på DPD før man starter slik behandling. DPYD testing etableres nå i Norge og pasienter bør da testes før oppstart av 5-FU basert behandling. Ved genotype som tyder på redusert DPD-aktivitet, bør en følge internasjonale retningslinjer med redusert startdose (Amstutz et al., 2018). Ved genotype som tyder på manglende DPD-aktivitet bør behandling med 5-FU eller kapecitabine unngås.