Både i den kliniske hverdag og når pasienter behandles etter protokoller for utprøvende behandling, er det viktig å ha klare retningslinjer for evaluering av behandlingen. Kriterier er utarbeidet av en internasjonal arbeidsgruppe (Cheson et al., 1999). Disse kriteriene har det vært bred enighet om og de benyttes fortsatt i utstrakt grad. Kriteriene har imidlertid blitt revidert i 2007 og 2014, blant annet for å tilpasses den økende bruk av PET/CT (Cheson et al., 2014; Cheson et al., 2007). Responskriteriene fra 1999 vil i noen grad være adekvate i rutinen, mens de nyere kriteriene gradvis vil overta innenfor studier og i situasjoner der det er mulig og ønskelig. Begge sett av responskriterier presenteres i det følgende i forkortet versjon:

Kriterier for behandlingsrespons (Cheson et al., 1999)

(Benyttes der PET/CT ikke utføres)

Komplett remisjon (KR)

1. Fullstendig tilbakegang av alle kliniske, biokjemiske og radiologiske tegn til sykdom og tilbakegang av alle symptomer på sykdom hvis tilstede før behandling.
2. Dette innebærer at alle lymfeknuter er normalisert i størrelse (≤ 1.5 cm i deres største transversale diameter for knuter > 1.5 cm ved behandlingsstart). Affiserte knuter med største diameter 1.1–1.5 cm før behandling må ha avtatt til < 1 cm.
3. Milten, hvis affisert før behandling, må ha avtatt i størrelse og skal ikke være palpabel. Hva som er normal miltstørrelse er ikke definert.
4. Benmargen, hvis affisert før behandling skal være normalisert ved mikroskopisk undersøkelse

Komplett remisjon, ubekreftet (KRu)

Kriteriene for komplett remisjon skal være oppfylt, men med en eller flere av de følgende trekk:

1. Rest-tumor over 5 cm i største transversale diameter, men som har avtatt med mer enn 75 % i summen av produktet av deres største diametre (SPD).
2. Ikke avklart benmargsfunn (økt antall og størrelse av lymfoide aggregater, men uten cytologisk eller arkitektonisk atypi).

Partiell remisjon (PR)

1. ≥ 50 % tilbakegang i sum av SPD til de seks største lymfeknuter eller tumormasser, valgt fra ulike regioner der disse var affisert før behandling.
2. Ingen størrelsesøking av andre knuter, lever eller milt.
3. Knuter i lever og milt må ha avtatt med minst 50 % i SPD.
4. Benmargsaffeksjon ansees irrelevant da affeksjon ikke ansees som målbar.
5. Ingen nye lesjoner skal være tilkommet.

Progressiv sykdom (PD)

1. ≥25 % øking i SPD av hvilken som helst lesjon som tidligere er identifisert, sammenliknet med før behandling.
2. Tilsynekomst av nye lesjoner under eller ved avslutning av behandling.

Stabil sykdom (SD)

Defineres som dårligere respons enn PR, men uten å være PD.