Allergiutredning

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. Allergiske reaksjoner utløses når IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, f.eks. histaminer og leukotriener, som er ansvarlige for de kliniske symptomene.

Det forekommer både straksallergiske og mer senallergiske reaksjoner. Den spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hyperreaktivitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som for eksempel kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger.

Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hyperreaktivitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum. 

Måling av IgE, total og Allergenspesifikt IgE antistoffer er en del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av pasienter med mistenkt atopisk IgE-mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs. færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

Dette er en test på allergisk sykdom generelt.

Ved undersøkelse på sesongallergier (pollen, muggsopp) bør prøven tas i den tiden pasienten har mest plager, eventuelt like etter en slik periode (2 uker - 2 måneder). Sannsynligheten for positivt svar er da størst. Prøven kan tas når som helst på dagen. Ved mistanke om penicillinallergi bør prøven tas 2-3 uker etter reaksjonen (for at antistoffproduksjonen skal ha kommet i gang). Prøven bør tas innen et halvt år etter reaksjonen, da disse antistoffene har tendens til å forsvinne hos en del pasienter.

Total-IgE, luftveispanel og matvarepanel krever hver 0,5 mL serum.

Svaret på undersøkelse av spesifikke IgE-antistoffer angis i konsentrasjon:

En negativ test på spesifikke allergener utelukker ikke allergi. Man kan få positivt svar mot spesifikke allergener selv om total-IgE er normal. Testresultater med lav IgE-konsentrasjon kan være uten klinisk betydning. Positivt resultat betyr at pasienten er sensibilisert mot allergenet, men er ikke ensbetydende med kliniske allergisymptomer! Generelt er sannsynligheten for klinisk relevant allergi større jo høyere IgE-konsentrasjon man finner. Selv om IgE-antistoffene prinsipielt er spesifikke for bestemte allergener, kan kryssreaksjoner forekomme. Både ved rekvirering og ved tolking av svarene er det viktig å være oppmerksom på disse forhold!

Resultatet av testene må alltid sammenholdes med anamnese og kliniske symptomer.