Hoftedysplasi barn < 6 mndr

19.03.2023Versjon 0.9

Beskrivelse 

DDH står for "Developmental Dysplasia of the Hip" og beskriver med det en tilstand av hoftene hos barn som utvikler seg og endres over tid. DDH er ikke nødvendigvis medfødt. Tidligere brukte man forkortelsen "Congenital Dysplasia of the Hip" (CDH), men det har man gått bort fra.

 

DDH er i grunnleggende forstand en tilstand med manglende acetabular dekning av femurhodet. En slik manglende dekning kan over tid medføre eller utvikles til instabilitet, lateralisering og - i siste instans - total luksasjon av leddet.

 

Hva forårsaker tilstanden?

Årsaken er ukjent, men flere faktorer er assosiert med tilstanden:

  • Arv: økt risiko ved hofteleddsdysplasi i nærmeste familie).
  • Hormonelle faktorer.
  • Kjønn: Hofteleddsdysplasi forekommer fire-fem ganger oftere hos jenter enn hos gutter.
  • Mekaniske faktorer (seteleie disponerer: 10 ganger økt hyppighet).

 

Manglende eller inadekvat behandling av DDH øker risikoen for artrose, smerter, og tidlig innsetting av hofteleddsprotese.

 

DDH kommer til uttrykk på mange forskjellige måter avhengig av barnets alder og utvikling, og eventuelt nevrologi.

Hos de minste barna kan man mistenke DDH ved instabilitet og asymmetri ved klinisk testing med blant annet Barlow og Ortolani.

Det er vanlig å benytte ultralyd de første 4 månedene av barnets liv. Fra 4 måneders alder tas røntgenbilder av bekken front.

På eldre barn er det vanskelig å utføre klinisk testing for instabilitet, og man benytter seg da primært av konvensjonelle røntgenbilder - bekken front - for vurdering og måling av acetbular index (AI) og migrasjonprosent (MP). I tillegg vurderes en rekke andre tegn og parametre (se under Diagnostikk).

 

Hoftene kan beskrives ut fra klinisk undersøkelse:

  • Normale hofter er stabile ved Ortolani og Barlows test og har normal og sidelik bevegelighet.
  • Subluksèrbare hofter står i ledd men kan sublukseres bakover uten å gå helt ut.
  • Sublukserte hofter står mot bakre acetabularkant og kan lukseres ut ved Ortolani og Barlows test.
  • Lukserte hofter har kaput ute av leddet men lar seg relokere ved Ortolanis manøver.
  • En teratologisk luksert hofte står ute av ledd og lar seg ikke reponere. Tilstanden kan være ledsaget av andre alvorlige tilstander.

 

Det er normalt med hyperfleksible hofter rett etter fødselen («umoden hofte») som vanligvis normaliseres spontant uten tiltak etter noen uker. Hyperfleksibiliteten kan være forårsaket av høye nivåer av mors hormoner ved fødselen.

 

DDH som oppdages senere enn 1 måned etter fødselen er definert som «senoppdaget».

 

Q 65.0 Hoftelux ensidig medfødt

Q 65.1 Hoftelux tosidig medfødt

Q 65.3 Sublux hofte ensidig

Q 65.4 Sublux hofte tosidig

Q 65.6 Ustabil hofte – Ortolani +

Q 65.8 Hoftedysplasi uten instabilitet

Klinikk 

Mindre barn med DDH uten luksasjon har ikke smerter, men det kan oppstå smerter, for eksempel pga instabilitet, når de nærmer seg pubertet.

 

Dysplastiske barn kan halte eller ha vaggende gange på grunn av dysplasien, såkalt Trendelenburg-gange.

 

Kliniske funn hos små barn < 6 mndr:

  • Ortolani's og Barlow's test utføres av barnelege ved nyfødtundersøkelsen kort tid etter fødselen. Positiv test indikerer instabil og luksèrbar hofte.
  • Andre kliniske tegn på DDH kan være asymmetrisk bevegelighet som redusert abduksjonsevne på affisert side (< 60 grader).

 

Anbefalte tester og tegn på DDH:

 

Barlow's (dislokasjon) og Ortolani's (relokasjon) test

 

Abduksjonsevnen redusert < 60 grader og asymmetrisk

 

Heel-buttock-test. Mageleie: føttene holdes samlet og presses opp mot nates med hoftene i abduksjon og fleksjon. Hælene skal normalt være helt sentrerte og på linje med rima internates ved testing. Sideforskyvning av føttene i forhold til rima internates tyder på hoftepatologi.

 

 

Galeazzi test. Forskjell i knehøyde med flekterte hofter tyder på luksert hofte.

 

Asymmetriske hudfolder (svak assosiasjon med DDH)

Diagnostikk 

Diagnostisering av primære hofter (0-6 mndr):

UL hofter utføres 4-6 uker etter fødselen dersom det foreligger risikofaktorer og/eller kliniske tegn som;

  • forekomst av DDH hos foreldre eller søsken (1. grad)
  • fødsel i seteleie
  • instabile hofter ved Ortolani's/Barlow's test

 

Medfødt muskulær torticollis, hyperekstenderte knær og fotdeformiteter er tilstander som i noen grad er assosiert med økt risiko for DDH og som kan gi indikasjon for avklaring. UL hofter er en ikke-invasiv og ufarlig undersøkelse, og det er således lav terskel for undersøkelsen dersom det er et sterkt ønske om det, for eksempel fra foreldre eller helsestasjon.

 

Graf’s klassifikasjon brukes de første 3-4 mndr, deretter IHDI-klassifikasjonen fra røntgenbilder (Narayanan, JPO 2015).

 

Acetabularindexen (AI) er normalt ca 30 grader ved fødselen og reduseres gjennom veksten til ca 15 grader.

AI høyere enn 2 SD i forhold til alder vurderes som dysplasi.

 

Huskeregel: AI skal være under 25 grader ved 25 mndrs alder!

 

Barn over 3 måneder med AI utover 2 SD på rtg bekken front skal meldes til Barnehofteregisteret. Husk å få samtykke fra foreldrene og å notere samtykket i journalnotatet.

 

 

Klassifikasjon 

Graf's klassifikasjon brukes ved ultralyd-undersøkelse av de yngste barna (se bilde). Graf classification.pdf

Den forenklede Graf klassifikasjonen ser slik ut:

Karakteristikk Graf type Alfa-vinkel Kommentar
Normal Type 1

≥ 60°

Alle aldre
Umoden Type 2a og 2b 50° - 59° Avhengig av alder
Mild dysplasi Type 2c og D 43° - 50°

Desentert

Signifikant dysplasi Type 3 og 4 < 43°

Eksentrisk,

Labrum

 

Femoral Head Coverage (FHC) vurderes også. FHC på mer enn ca 50% regnes som normalt. Dette er en variant av beta-vinkelen til Graf.

 

Karakteristikk FHC
Normal > 48 %
Mild instabilitet, sublukserbar 40 % - 47 %
Middels instabilitet, subluksert 25 % - 39 %
Uttalt instabilitet, luksert < 25 %


Her kommer en mer detaljert forklaring av Graf's klassifikasjon: Graf klassifikasjon detaljert.pdf

 

Type 1

Normale hofter

  • Type I hofter er normale og har en Alfa-vinkel over 60 grader.
  • Type 1a: Normal hofte. Alfa vinkelen er over 60 grader og Beta-vinkelen er klart under 55 grader.
  • Type 1b: Normal hofte. Alfa vinkelen er over 60 grader og Beta vinkelen er 61º eller mer, dvs mer enn 55º.

 

Type 2a

Umoden hofte dersom barnet er < 3 måneder gammel og alfa-vinkelen er 55-59 grader.
Ved alder 6-13 uker må man bestemme seg for om den umodne hoften utvikler seg

  • (Type 2a+) tilfredsstillende i henhold til alderen
  • (Type 2a-) ikke tilfredsstillende i henhold til alderen

 

Type 2a+

Modningsprosessen er akseptabel/tilfredsstillende i henhold til alderen.

 

Type 2a-

Det foreligger risiko for utvikling av hoftedysplasi. Det betyr at en alfa-vinkel på for eksempel 56 grader hos et 7 uker gammelt barn kalles type IIa+ mens det på et 10 uker gammelt barn kalles IIa-.

 

Type 2b

En alfa-vinkel på 50-59 grader hos barn som er eldre enn 3 måneder (13 uker) vurderes som et tegn på DDH, dvs. type IIb.

 

Type 2c

Kan være både stabil og ustabil, men kaput er sentrert og har dekning av acetabulum. Acetabulum er manglende utviklet med avrundet kant, og man finner en alfa-vinkel mellom 43-49 grader og en beta-vinkel mer enn 77 grader.

 

Type D

Type D er en type IIc hvor hoften ikke er sentrert og hvor det er a displaced cartilage roof.

 

Type 3

Caput femoris er dislokert og labrum er forskjøvet oppover.

 

Type 4

Det foreligger uttalt dislokasjon av caput femoris og denne dekker til mesteparten av acetabulartaket.

Den bruskede delen av taket er skjøvet mellom lårhodet og den benete delen av acetabulartaket.

Labrum er dislokert caudalt og interponert mellom lårhodet og den acetabularkanten lateralt.

 

Eksempel - ultralydbilde av hofte:

 

Illustrasjon som forklaring av ultralydbilde av hofte


IHDI klassifikasjonen

IHDI klassifikasjon brukes for vurdering av røntgenbilder av bekken front ved alder over 4 måneder.

Klassifikasjonen er laget slik at det ikke er nødvendig å se beinkjernen. Se bilde fra IHDI.

 

IHDI-CLASSIFICATION.pdf

  • Hilgenreiner’s linje (H-linjen) er trukket gjennom triradiærbrusken (oversiden) på begge sider.
  • Perkin’s linje (P-linjen) er trukket perpendikulært til H-linjen fra et punkt på helt supralaterale kanten av acetabulum. Kan være vanskelig dersom avrundet hjørne eller man ha skråprojeksjon.
  • D-linjen er en diagonal linje som trekkes 45 grader fra der hvor H-linjen og P-linjen krysser hverandre.
  • H-punktet er midtpunktet for den øvre kanten av den ossifiserte metafysen.

  • Grad I: H-punktet er på eller medialt for P-linjen.
  • Grad II: H-punktet er lateralt for P-linjen og på eller medialt for D-linjen.
  • Grad III: H-punktet er lateral for D-linjen og på eller under H-linjen.
  • Grad IV: H-punktet er over H-linjen.

Behandling 

Se flytskjema retningslinje for Drammen Sykehus: DDH flytskjema DS 2020 pr febr06.pdf

 

Lettgradig DDH/umodne (Graf type II, stabile) observeres uten behandling, kontrolleres med ny UL ved 12 ukers alder, evt kan man da starte behandling med Tübingen ortose eller Frejka’s pute dersom ikke modning. Tübingen ortose og Frejka’s pute finnes på lageret på ortopedisk poliklinikk. Ortosen/puten skal brukes 23 av døgnets 24 timer («døgnkontinuerlig»), se brosjyre.

 

Tübingen ortosen krever noe mer for tilpasning/justering, men er mer behagelig for barnet og er populær hos de fleste foreldre.

 

DDH (Graf type IIc, III, IV, instabile) behandles med Tübingen ortose eller Frejka’s pute i 6-8 uker før ny klinisk kontroll med UL. Ved fortsatt DDH fortsettes putebehandlingen og avsluttes ved normalisering klinisk og radiologisk.

 

DDH luksert/teratologisk: Stiv, luksert hofte, behandles med lukket/åpen reposisjon under gjennomlysning, evt strekkbehandling først i 1-2 uker.

Spica gips i 3 mndr + 3 mndr. Rtg bekken front tas av alle ortose-/putebehandlede fra 4 måneders alder.

Alle ortose-/putebehandlede skal ha et kontroll røntgenbilde ved ca 15 måneders alder.

 

Ved funn av ustabil hofte (Ortolani positiv), eller usikkert funn (usikker Ortolani ) på barselpost:

  1. Barnelege skal henvise barnet til ultralyd ved 4-6 ukers alder for kontroll. Normalisering forventes.
  2. Barnelege lager et kort notat i DIPS som beskriver funn og bakgrunn for henvisning til ultralyd.
  3. Dersom det foreligger klinisk teratologisk stiv dislokert hofte (sjelden tilstand) henviser barnelege henviser direkte til barneortoped for snarlig vurdering på ortopedisk poliklinikk, evt tilkalle vakthavende ortoped.


Ihht gjeldende anbefalinger unngår vi overdiagnostisering ved å vente noen uker på første UL hofter. Det er ikke dokumentert bedre resultater ved tidlig behandling sammenlignet med behandling ved 6-8 uker, også der hvor det foreligger primær instabilitet.

 

Oppfølging basert på resultat av ultralydsundersøkelse:

Ved funn av hofteleddsdysplasi (DDH), dvs instabile Graf type IIc, D, III og IV:

  • Ved funn av hofteleddsdysplasi går beskrivelsen til rekvirerende barnelege til orientering.
  • Radiolog sender sekundærhenvisning til barneortoped for vurdering på Ortopedisk Poliklinikk innen 2 uker.
  • Radiolog skriver rekvisisjon for ultralydkontroll etter 8 uker i barneortopedens navn. Eventuelle kontroller utover dette rekvireres av ansvarlig ortoped.
  • Barneortoped vurderer barnet innen to uker på Ortopedisk Poliklinikk og tilpasser abduksjonsskinne/pute, hvis indisert, og følger opp barnet videre med ca 6-8 ukers intervaller.

 

Primær DDH er ikke en øyeblikkelig-hjelp situasjon. Det er ønskelig å unngå overbehandling og potensielle komplikasjoner ved for snar intervensjon. Det viktigste er å avdekke DDH og deretter følge hoften til normalisering. Det foreligger god dokumentasjon for å være avventende til skinne/putebehandling.

 

Ved umodne hofter, dvs stabile Graf type IIa-b-c:

  • Dersom undersøkelsen viser umoden/lett dysplastisk hofte, men stabil, skal barnet til ultralydkontroll ved 12 ukers alder uten behandling.
  • Radiolog skriver rekvisisjon til denne UL kontrollen i barneortopedens navn.
  • Dersom modningen ikke er tilfredsstillende (Graf type 1) ved 12 uker henviser radiolog (sekundærhenvisning) barnet til barneortoped som tilser barnet på ortopedisk poliklinikk innen 2 uker.

 

Regelen er at barnet skal følges klinisk og radiologisk til hoften er normal (Graf type I). Ved normalisering avsluttes kontrollene. Radiologen informerer foreldrene.

 

Ved normalt funn, dvs Graf type I:

  • Dersom undersøkelsen viser normale hofter skal ikke barnet til ytterligere kontroll.
  • Radiologen informerer foreldrene.

 

Oppfølging og bytte av abduksjonsskinne/pute:

  • Oppfølgning av behandling med abduksjonsskinne utføres av barneortoped ved ortopedisk poliklinikk.
  • Vi bruker nå primært Tübingen abduksjonsortose.
  • Ortopedisk avdeling har egen prosedyre for oppfølging av disse pasientene.
  • Ortopedisk avdeling har ansvar for informasjon til foreldrene om videre behandling.

 

Barn over 12 ukers alder:

  • Dersom ortoped ønsker kontroll ultralydundersøkelse av hoftene til et barn eldre enn 12 uker rekvirerer ortopeden dette selv.
  • Ultralyd er en god undersøkelse inntil caputkjernen blir så stor at den hindrer innsyn til acetabulum.
  • Barn over 4 måneders alder undersøkes som regel med røntgenbilde av bekken front, men radiolog står fritt til å undersøke med UL i tillegg.

DDH algoritme Drammen Sykehus 

Kontroll 

Barn som har vært ortosebehandlet for DDH skal kontrolleres med:

  • Klinisk kontroll med røntgen bekken front ved avsluttet abduksjonsbehandling (tidligst ved 4 månderes alder).
  • Klinisk kontroll med røntgen bekken front ved 12-15 mndrs alder.

 

Barn med uttalt DDH og behandlet med abduksjonsortose (Tübingen/LIC) skal følges til fullstendig normalisering, vanligvis til 2-3 års alder.

 

Barn som har fått åpen/lukket reposisjon og gipsing/operativ behandling (uansett type) skal følges med kliniske kontroller og røntgen bekken front med 1-3 årlige intervaller (etter skjønn) frem til de er utvokst, dvs ca 15 års alder.

Komplikasjoner 

AVN er en fryktet komplikasjon til abduksjonsbehandling, men prognosen er vanligvis god. Stivhet i hoften etter abduksjonsbehandling er vanlig, men man må utelukke underliggende AVN. Oppfølging fra lokal fysio for mobilisering av leddet kan vurderes.

Prognose  

Det er god prognose ved adekvat behandling og oppfølging. Prognosen er dårligere ved uttalt eller teratologisk DDH. Viktig å følge hoftene over lengre tid (år). En hovedregel kan være at hofter som stadig blir bedre vil normaliseres, mens hofter som responderer lite eller langsomt på adekvat behandling er "at risk" og skal følges tettere.

Prosedyre i E-håndboken for Drammen Sykehus 

Hensikt

Kvalitetssikre at hoftene hos nyfødte barn blir vurdert og fulgt opp på en adekvat måte, og at primær behandling med Tübingen ortose blir oppstartet etter indikasjon og at foreldre får riktig informasjon med tanke på videre oppfølging.

 

Ansvar

  • Barnelege har ansvar for å henvise barn fra barsel til ultralyd og eventuelt til ortoped der hvor det er mistanke om hofteleddsdysplasi.
  • Røntgenlege er ansvarlig for hofteundersøkelsene på røntgen, inkludert UL hofter på barn.
  • Barneortoped har ansvar for å vurdere om pasienten trenger behandling med Tübingen ortose og kontrollere om behandlingen har vært tilfredsstillende.
  • Barneortoped har ansvar for å tilpasse Tübingen ortose og informere om oppfølging av behandling og bruk av puten.

 

Risikofaktorer for og kliniske tegn på hofteleddsdysplasi - DDH:

  • Klinisk mistanke på instabilitet ved positiv Ortolanis prøve, abduksjonstest, heel-buttocks test eller tydelig stivhet/asymmetri (teratologisk hofteluksasjon). Uerfaren undersøker bør konferere med mer erfaren kollega før ultralyd bestilles.
  • Familiær disposisjon (minst en 1.grads eller to 2.grads slektninger med hoftedysplasi)
  • Seteleie/setefødsel
  • Det er en svak sammenheng mellom DDH og fotdeformiteter, medfødt muskulær torticollis, oligohydramnion.

 

Ved primærundersøkelse hos nyfødte:

  • Nyfødte barn i risikogruppen henvises til ultralyd av barnelege. Vedkommende barnelege fyller ut kun én rekvisisjon, husk klinisk info om familiær forekomst ved henvisning, slik at det er mindre risiko for dobbeltbestilling av time.
  • Den første UL undersøkelsen gjøres i løpet av barnets første 4-6 leveuker.

 

Ved funn av ustabil hofte (Ortolani positiv ), eller usikkert funn ( Usikker Ortolani ) på barselpost:

  • Barnelege skal henvise barnet til ultralyd ved 4-6 ukers alder for kontroll. Normalisering forventes.
  • Barnelege lager et kort notat i DIPS som beskriver funn og bakgrunn for henvisning til ultralyd.
  • Barnelege henviser direkte til barneortoped dersom det foreligger klinisk teratologisk stiv dislokert hofte for snarlig vurdering på ortopedisk poliklinikk, evt tilkalle vakthavende ortoped (sjelden tilstand).
  • Ihht gjeldende anbefalinger unngår vi overdiagnostisering ved å vente noen uker på første UL hofter. Det er ikke dokumentert bedre resultater ved tidlig behandling sammenlignet med forsinket behandling etter 6-8 uker, også der hvor det foreligger primær instabilitet.

 

Oppfølging basert på resultat av Ultralydsundersøkelse:

 

Ved funn av hofteleddsdysplasi (DDH), dvs instabile Graf type IIc, D, III og IV:

  • Ved funn av hofteleddsdysplasi går beskrivelsen til rekvirerende barnelege til orientering.
  • Radiolog sender sekundærhenvisning til barneortoped for vurdering på Ortopedisk Poliklinikk innen 2 uker.
  • Radiolog skriver rekvisisjon for ultralydkontroll etter 8 uker i barneortopedens navn. Eventuelle kontroller utover dette rekvireres av ansvarlig ortoped.
  • Barneortoped vurderer barnet innen to uker på Ortopedisk Poliklinikk og tilpasser Tübingen ortose, hvis indisert, og følger opp barnet videre i ca 6-8 ukers intervaller.

 

Det understrekes at DDH ikke er en øyeblikkelig-hjelp situasjon, og at man vil unngå overbehandling og komplikasjoner ved for snar intervensjon. Det viktigste er å avdekke DDH og følge hoften til normalisering. Det foreligger god dokumentasjon for å være avventende til abduksjonsbehandling.

 

Ved umodne hofter, dvs stabile Graf type IIa-b-c:

  • Dersom undersøkelsen viser umoden/lett dysplastisk hofte, men stabil, skal barnet til ultralydkontroll ved 12 ukers alder uten behandling.
  • Radiolog skriver rekvisisjon til denne UL kontrollen i barneortopedens navn.
  • Dersom modningen ikke er tilfredsstillende (Graf type 1) ved 12 uker henviser radiolog
  • (sekundærhenvisning) barnet til barneortoped som tilser barnet på ortopedisk poliklinikk innen 2 uker.
  • Regelen er at barnet skal følges klinisk og radiologisk til hoften er normal (Graf type I).
  • Ved normalisering avsluttes kontrollene. Radiologen informerer foreldrene.

 

Ved normalt funn, dvs Graf type I:

Dersom undersøkelsen viser normale hofter skal ikke barnet til ytterligere kontroll.

Radiologen informerer foreldrene.

 

Oppfølging og bytte av Tübingen ortose:

  • Oppfølging av behandling med Tübingen ortose utføres av barneortoped ved ortopedisk poliklinikk.
  • Ortopedisk avdeling har egen prosedyre for oppfølging av disse pasientene.
  • Ortopedisk avdeling har ansvar for informasjon til foreldrene om videre behandling.

 

Undersøkelsesdagen på Ultralyd:

  • Foreldrene informeres av radiolog og kan vanligvis beroliges med at de aller fleste umodne hofter og lettgradige dysplasier normaliseres uten behandling, også hofter som er instabile ved nyfødtundersøkelsen. Instabiliteten er fysiologisk.
  • Det kan skje at undersøkeren først oppfatter patologien under etterarbeidet. På vanlig måte bestilles da kontroll UL hofter ved 12 ukers alder ved umodne hofter og sekundærhenvisning til barneortoped ved DDH (se over).

 

Barn som er henvist utenfra:

Sammel regler gjelder for barn som er henvist til ultralyd "utenfra", f.eks fra helsestasjonen.

Det kan da enten bestilles kontroll UL hofter ved umodne hofter eller sendes sekundærhenvisning til barneortoped.

 

Barn over 12 ukers alder:

  • Dersom ortoped ønsker kontroll ultralydundersøkelse av hoftene til et barn eldre enn 12 uker rekvirerer ortopeden dette selv.
  • Ultralyd er en god undersøkelse inntil caputkjernen blir så stor at den hindrer innsyn til acetabulum.
  • Barn over 4 måneders alder undersøkes som regel med røntgenbilde av bekken front, men radiolog står fritt til å undersøke med UL i tillegg.

 

Tilpasning av Tübingen ortose

Tilpasning av ortosen skjer vanligvis på Ortopedisk poliklinikk.

Ved senere bytte av pute kan foreldrene kontakte Ortopedisk poliklinikk. Barneortoped måler til pute og gir informasjon, som gis skal omfatte:

  • Gjennomgang av informasjonsskriv
  • Veiledning i hvordan puten settes på
  • Informasjon om behandlingen -bruk av pute 24 timer/døgn
  • Amming/mating - gode stillinger
  • Hjelpemidler - bilstol, vogn etc
  • Bading
  • Bytte av pute - bestilling av time på ortopedisk poliklinikk / informasjon om Behandlingshjelpemidler
  • Annen relevant og situasjonstilpasset informasjon

 

Definisjoner

Medfødt hofteleddsdysplasi: det har oppstått feil i utviklingen av hofteleddet i fosterlivet eller i nyfødtperioden. Det kan oppstå feil av økende alvorlighetsgrad fra at hofteskålen er grunn, til at hoften er delvis ute av ledd og til at leddhodet på lårbenet er helt ute av leddskålen.

Hva forårsaker tilstanden?

  • Årsaken er ukjent, men flere faktorer virker inn:
  • Arv (økt risiko ved hofteleddsdysplasi i nærmeste familie).
  • Hormonelle faktorer (80% jenter).
  • Hofteleddsdysplasi forekommer fire ganger oftere hos jenter enn hos gutter.
  • Mekaniske faktorer (seteleie disponerer: 10 ganger økt hyppighet).
  • Det er en overhyppighet blant barn som er født i seteleie.

Litteratur 

Anbefalte artikler:

  1. Wedge JH, Wasylenko MJ. The natural history of congenital dislocation of the hip: a critical review. Clin Orthop Relat Res 1978; :154.
  2. Wedge JH, Wasylenko MJ. The natural history of congenital disease of the hip. J Bone Joint Surg Br 1979; 61-B:334.
  3. Weinstein SL. Natural history of congenital hip dislocation (CDH) and hip dysplasia. Clin Orthop Relat Res 1987; :62.
  4. Crawford AH, Mehlman CT, Slovek RW. The fate of untreated developmental dislocation of the hip: long-term follow-up of eleven patients. J Pediatr Orthop 1999; 19:641.
  5. BARLOW TG. EARLY DIAGNOSIS AND TREATMENT OF CONGENITAL DISLOCATION OF THE HIP. Proc R Soc Med 1963; 56:804.
  6. Bialik V, Bialik GM, Blazer S, et al. Developmental dysplasia of the hip: a new approach to incidence. Pediatrics 1999; 103:93.
  7. Castelein RM, Sauter AJ. Ultrasound screening for congenital dysplasia of the hip in newborns: its value. J Pediatr Orthop 1988; 8:666.
  8. Terjesen T, Holen KJ, Tegnander A. Hip abnormalities detected by ultrasound in clinically normal newborn infants. J Bone Joint Surg Br 1996; 78:636.
  9. Marks DS, Clegg J, al-Chalabi AN. Routine ultrasound screening for neonatal hip instability. Can it abolish late-presenting congenital dislocation of the hip? J Bone Joint Surg Br 1994; 76:534.
  10. American Academy of Orthopaedic Surgeons. Detection and nonoperative management of pediatric developmental dysplasia of the hip in infants up to six months of age. Evidence-based clinical practice guideline. September 2014. http://www.aaos.org/research/guidelines/DDHGuidelineFINAL.pdf.
  11. Dezateux C, Rosendahl K. Developmental dysplasia of the hip. Lancet 2007; 369:1541.
  12. Harris NH, Lloyd-Roberts GC, Gallien R. Acetabular development in congenital dislocation of the hip. With special reference to the indications for acetabuloplasty and pelvic or femoral realignment osteotomy. J Bone Joint Surg Br 1975; 57:46.
  13. Schwend RM, Pratt WB, Fultz J. Untreated acetabular dysplasia of the hip in the Navajo. A 34 year case series followup. Clin Orthop Relat Res 1999; :108.
  14. Wood MK, Conboy V, Benson MK. Does early treatment by abduction splintage improve the development of dysplastic but stable neonatal hips? J Pediatr Orthop 2000; 20:302.
  15. Shaw BA, Segal LS, SECTION ON ORTHOPAEDICS. Evaluation and Referral for Developmental Dysplasia of the Hip in Infants. Pediatrics 2016; 138.
  16. Murphy SB, Ganz R, Müller ME. The prognosis in untreated dysplasia of the hip. A study of radiographic factors that predict the outcome. J Bone Joint Surg Am 1995; 77:985.
  17. Terjesen T. Residual hip dysplasia as a risk factor for osteoarthritis in 45 years follow-up of late-detected hip dislocation. J Child Orthop 2011; 5:425.
  18. Lindstrom JR, Ponseti IV, Wenger DR. Acetabular development after reduction in congenital dislocation of the hip. J Bone Joint Surg Am 1979; 61:112.
  19. Cherney DL, Westin GW. Acetabular development in the infant's dislocated hips. Clin Orthop Relat Res 1989; :98.
  20. Brougham DI, Broughton NS, Cole WG, Menelaus MB. The predictability of acetabular development after closed reduction for congenital dislocation of the hip. J Bone Joint Surg Br 1988; 70:733.
  21. SCHWARTZ DR. ACETABULAR DEVELOPMENT AFTER REDUCTION OF CONGENITAL DISLOCATION OF THE HIP: A FOLLOW-UP STUDY OF FIFTY HIPS. J Bone Joint Surg Am 1965; 47:705.
  22. Albinana J, Dolan LA, Spratt KF, et al. Acetabular dysplasia after treatment for developmental dysplasia of the hip. Implications for secondary procedures. J Bone Joint Surg Br 2004; 86:876.
  23. Novacheck TF. Developmental dysplasia of the hip. Pediatr Clin North Am 1996; 43:829.
  24. Weinstein SL, Mubarak SJ, Wenger DR. Developmental hip dysplasia and dislocation: Part II. Instr Course Lect 2004; 53:531.
  25. Harcke HT. Developmental dysplasia of the hip: a spectrum of abnormality. Pediatrics 1999; 103:152.
  26. US Preventive Services Task Force. Screening for developmental dysplasia of the hip: recommendation statement. Pediatrics 2006; 117:898.
  27. Lorente Moltó FJ, Gregori AM, Casas LM, Perales VM. Three-year prospective study of developmental dysplasia of the hip at birth: should all dislocated or dislocatable hips be treated? J Pediatr Orthop 2002; 22:613.
  28. Larson JE, Patel AR, Weatherford B, Janicki JA. Timing of Pavlik Harness Initiation: Can We Wait? J Pediatr Orthop 2017.
  29. Herring JA, Tachdigan MO, Texas Scottish Rite Hospital for Children. Developmental dysplasia of the hip. In: Tachdjian's Pediatric Orthopaedics, 4th ed, Saunders/Elsevier, Philadelphia 2008. p.663.
  30. Flores E, Kim HK, Beckwith T, et al. Pavlik harness treatment may not be necessary for all newborns with ultrasonic hip dysplasia. J Pediatr Health Care 2016; 30:304.
  31. Rosendahl K, Dezateux C, Fosse KR, et al. Immediate treatment versus sonographic surveillance for mild hip dysplasia in newborns. Pediatrics 2010; 125:e9.
  32. Wenger D, Samuelsson H, Düppe H, Tiderius CJ. Early treatment with the von Rosen splint for neonatal instability of the hip is safe regarding avascular necrosis of the femoral head: 229 consecutive children observed for 6.5 years. Acta Orthop 2016; 87:169.
  33. Wilkinson AG, Sherlock DA, Murray GD. The efficacy of the Pavlik harness, the Craig splint and the von Rosen splint in the management of neonatal dysplasia of the hip. A comparative study. J Bone Joint Surg Br 2002; 84:716.
  34. Burger BJ, Burger JD, Bos CF, et al. Frejka pillow and Becker device for congenital dislocation of the hip. Prospective 6-year study of 104 late-diagnosed cases. Acta Orthop Scand 1993; 64:305.
  35. Atar D, Lehman WB, Tenenbaum Y, Grant AD. Pavlik harness versus Frejka splint in treatment of developmental dysplasia of the hip: bicenter study. J Pediatr Orthop 1993; 13:311.
  36. Hinderaker T, Rygh M, Udén A. The von Rosen splint compared with the Frejka pillow. A study of 408 neonatally unstable hips. Acta Orthop Scand 1992; 63:389.
  37. Danielsson L, Hansson G, Landin L. Good results after treatment with the Frejka pillow for hip dysplasia in newborn infants: a 3-year to 6-year follow-up study. J Pediatr Orthop B 2005; 14:228.
  38. Czubak J, Piontek T, Niciejewski K, et al. Retrospective analysis of the non-surgical treatment of developmental dysplasia of the hip using Pavlik harness and Frejka pillow: comparison of both methods. Ortop Traumatol Rehabil 2004; 6:9.
  39. Ilfeld FW, Makin M. Damage to the capital femoral epiphysis due to Frejka pillow treatment. J Bone Joint Surg Am 1977; 59:654.
  40. Viere RG, Birch JG, Herring JA, et al. Use of the Pavlik harness in congenital dislocation of the hip. An analysis of failures of treatment. J Bone Joint Surg Am 1990; 72:238.
  41. Weinstein SL. Developmental hip dysplasia and dislocation. In: Lovell and Winter's Pediatric Orthopaedics, 7th ed, Weinstein SL, Flynn JM (Eds), Woltersk Kluwer Health, Philadelphia 2014. p.983.
  42. Mubarak S, Garfin S, Vance R, et al. Pitfalls in the use of the Pavlik harness for treatment of congenital dysplasia, subluxation, and dislocation of the hip. J Bone Joint Surg Am 1981; 63:1239.
  43. Carmichael KD, Longo A, Yngve D, et al. The use of ultrasound to determine timing of Pavlik harness discontinuation in treatment of developmental dysplasia of the hip. Orthopedics 2008; 31.
  44. Harris IE, Dickens R, Menelaus MB. Use of the Pavlik harness for hip displacements. When to abandon treatment. Clin Orthop Relat Res 1992; :29.
  45. Tiruveedhula M, Reading IC, Clarke NM. Failed Pavlik harness treatment for DDH as a risk factor for avascular necrosis. J Pediatr Orthop 2015; 35:140.
  46. Hedequist D, Kasser J, Emans J. Use of an abduction brace for developmental dysplasia of the hip after failure of Pavlik harness use. J Pediatr Orthop 2003; 23:175.
  47. Kalamchi A, MacFarlane R 3rd. The Pavlik harness: results in patients over three months of age. J Pediatr Orthop 1982; 2:3.
  48. Cashman JP, Round J, Taylor G, Clarke NM. The natural history of developmental dysplasia of the hip after early supervised treatment in the Pavlik harness. A prospective, longitudinal follow-up. J Bone Joint Surg Br 2002; 84:418.
  49. Nakamura J, Kamegaya M, Saisu T, et al. Treatment for developmental dysplasia of the hip using the Pavlik harness: long-term results. J Bone Joint Surg Br 2007; 89:230.
  50. Walton MJ, Isaacson Z, McMillan D, et al. The success of management with the Pavlik harness for developmental dysplasia of the hip using a United Kingdom screening programme and ultrasound-guided supervision. J Bone Joint Surg Br 2010; 92:1013.
  51. Grill F, Bensahel H, Canadell J, et al. The Pavlik harness in the treatment of congenital dislocating hip: report on a multicenter study of the European Paediatric Orthopaedic Society. J Pediatr Orthop 1988; 8:1.
  52. Upasani VV, Bomar JD, Matheney TH, et al. Evaluation of Brace Treatment for Infant Hip Dislocation in a Prospective Cohort: Defining the Success Rate and Variables Associated with Failure. J Bone Joint Surg Am 2016; 98:1215.
  53. Ömeroğlu H, Köse N, Akceylan A. Success of Pavlik Harness Treatment Decreases in Patients ≥ 4 Months and in Ultrasonographically Dislocated Hips in Developmental Dysplasia of the Hip. Clin Orthop Relat Res 2016; 474:1146.
  54. Almby B, Hjelmstedt A, Lönnerholm T. Neonatal hip instability. Reason for failure of early abduction treatment. Acta Orthop Scand 1979; 50:315.
  55. Lerman JA, Emans JB, Millis MB, et al. Early failure of Pavlik harness treatment for developmental hip dysplasia: clinical and ultrasound predictors. J Pediatr Orthop 2001; 21:348.
  56. Kitoh H, Kawasumi M, Ishiguro N. Predictive factors for unsuccessful treatment of developmental dysplasia of the hip by the Pavlik harness. J Pediatr Orthop 2009; 29:552.
  57. Aarvold A, Schaeffer EK, Kelley S, et al. Management of Irreducible Hip Dislocations in Infants With Developmental Dysplasia of the Hip Diagnosed Below 6 Months of Age. J Pediatr Orthop 2019; 39:e39.
  58. Eidelman M, Katzman A, Freiman S, et al. Treatment of true developmental dysplasia of the hip using Pavlik's method. J Pediatr Orthop B 2003; 12:253.
  59. Bialik GM, Eidelman M, Katzman A, Peled E. Treatment duration of developmental dysplasia of the hip: age and sonography. J Pediatr Orthop B 2009; 18:308.
  60. Murnaghan ML, Browne RH, Sucato DJ, Birch J. Femoral nerve palsy in Pavlik harness treatment for developmental dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Am 2011; 93:493.
  61. Hart ES, Albright MB, Rebello GN, Grottkau BE. Developmental dysplasia of the hip: nursing implications and anticipatory guidance for parents. Orthop Nurs 2006; 25:100.
  62. Hassan FA. Compliance of parents with regard to Pavlik harness treatment in developmental dysplasia of the hip. J Pediatr Orthop B 2009; 18:111.
  63. Corbett D. Information needs of parents of a child in a Pavlik harness. Orthop Nurs 1988; 7:20.
  64. Mooney JF 3rd, Kasser JR. Brachial plexus palsy as a complication of Pavlik harness use. J Pediatr Orthop 1994; 14:677.
  65. Schwentker EP, Zaleski RJ, Skinner SR. Medial knee instability complicating the Pavlik-harness treatment of congenital hip subluxation. Case report. J Bone Joint Surg Am 1983; 65:678.
  66. Rombouts JJ, Kaelin A. Inferior (obturator) dislocation of the hip in neonates. A complication of treatment by the Pavlik harness. J Bone Joint Surg Br 1992; 74:708.
  67. Atar D, Lehman WB, Grant AD. Pavlik harness pathology. Isr J Med Sci 1991; 27:325.
  68. Sucato DJ, Johnston CE 2nd, Birch JG, et al. Outcome of ultrasonographic hip abnormalities in clinically stable hips. J Pediatr Orthop 1999; 19:754.
  69. Kosar P, Ergun E, Gökharman FD, et al. Follow-up sonographic results for Graf type 2A hips: association with risk factors for developmental dysplasia of the hip and instability. J Ultrasound Med 2011; 30:677.
  70. Luhmann SJ, Bassett GS, Gordon JE, et al. Reduction of a dislocation of the hip due to developmental dysplasia. Implications for the need for future surgery. J Bone Joint Surg Am 2003; 85-A:239.
  71. Holman J, Carroll KL, Murray KA, et al. Long-term follow-up of open reduction surgery for developmental dislocation of the hip. J Pediatr Orthop 2012; 32:121.
  72. Rampal V, Sabourin M, Erdeneshoo E, et al. Closed reduction with traction for developmental dysplasia of the hip in children aged between one and five years. J Bone Joint Surg Br 2008; 90:858.
  73. Carney BT, Clark D, Minter CL. Is the absence of the ossific nucleus prognostic for avascular necrosis after closed reduction of developmental dysplasia of the hip? J Surg Orthop Adv 2004; 13:24.
  74. Segal LS, Boal DK, Borthwick L, et al. Avascular necrosis after treatment of DDH: the protective influence of the ossific nucleus. J Pediatr Orthop 1999; 19:177.
  75. Chen C, Doyle S, Green D, et al. Presence of the Ossific Nucleus and Risk of Osteonecrosis in the Treatment of Developmental Dysplasia of the Hip: A Meta-Analysis of Cohort and Case-Control Studies. J Bone Joint Surg Am 2017; 99:760.
  76. Gould SW, Grissom LE, Niedzielski A, et al. Protocol for MRI of the hips after spica cast placement. J Pediatr Orthop 2012; 32:504.
  77. Desai AA, Martus JE, Schoenecker J, Kan JH. Spica MRI after closed reduction for developmental dysplasia of the hip. Pediatr Radiol 2011; 41:525.
  78. Tiderius C, Jaramillo D, Connolly S, et al. Post-closed reduction perfusion magnetic resonance imaging as a predictor of avascular necrosis in developmental hip dysplasia: a preliminary report. J Pediatr Orthop 2009; 29:14.
  79. Aksoy MC, Ozkoç G, Alanay A, et al. Treatment of developmental dysplasia of the hip before walking: results of closed reduction and immobilization in hip spica cast. Turk J Pediatr 2002; 44:122.
  80. Murray T, Cooperman DR, Thompson GH, Ballock T. Closed reduction for treatment of development dysplasia of the hip in children. Am J Orthop (Belle Mead NJ) 2007; 36:82.
  81. Senaran H, Bowen JR, Harcke HT. Avascular necrosis rate in early reduction after failed Pavlik harness treatment of developmental dysplasia of the hip. J Pediatr Orthop 2007; 27:192.
  82. Moseley CF. Developmental hip dysplasia and dislocation: management of the older child. Instr Course Lect 2001; 50:547.
  83. Gans I, Flynn JM, Sankar WN. Abduction bracing for residual acetabular dysplasia in infantile DDH. J Pediatr Orthop 2013; 33:714.
  84. Sewell MD, Rosendahl K, Eastwood DM. Developmental dysplasia of the hip. BMJ 2009; 339:b4454.
  85. Kamath SU, Bennet GC. Re-dislocation following open reduction for developmental dysplasia of the hip. Int Orthop 2005; 29:191.
  86. Wenger DR. Congenital hip dislocation: techniques for primary open reduction including femoral shortening. Instr Course Lect 1989; 38:343.
  87. Schoenecker PL, Strecker WB. Congenital dislocation of the hip in children. Comparison of the effects of femoral shortening and of skeletal traction in treatment. J Bone Joint Surg Am 1984; 66:21.
  88. Wada A, Fujii T, Takamura K, et al. Pemberton osteotomy for developmental dysplasia of the hip in older children. J Pediatr Orthop 2003; 23:508.
  89. Ertürk C, Altay MA, Yarimpapuç R, et al. One-stage treatment of developmental dysplasia of the hip in untreated children from two to five years old. A comparative study. Acta Orthop Belg 2011; 77:464.
  90. Subasi M, Arslan H, Cebesoy O, et al. Outcome in unilateral or bilateral DDH treated with one-stage combined procedure. Clin Orthop Relat Res 2008; 466:830.
  91. Sarkissian EJ, Sankar WN, Zhu X, et al. Radiographic Follow-up of DDH in Infants: Are X-rays Necessary After a Normalized Ultrasound? J Pediatr Orthop 2015; 35:551.
  92. Harding MG, Harcke HT, Bowen JR, et al. Management of dislocated hips with Pavlik harness treatment and ultrasound monitoring. J Pediatr Orthop 1997; 17:189.
  93. Engesaeter IØ, Lie SA, Lehmann TG, et al. Neonatal hip instability and risk of total hip replacement in young adulthood: follow-up of 2,218,596 newborns from the Medical Birth Registry of Norway in the Norwegian Arthroplasty Register. Acta Orthop 2008; 79:321.
  94. Carroll KL, Schiffern AN, Murray KA, et al. The Occurrence of Occult Acetabular Dysplasia in Relatives of Individuals With Developmental Dysplasia of the Hip. J Pediatr Orthop 2016; 36:96.
  95. Shipman SA, Helfand M, Moyer VA, et al. Screening for developmental dysplasia of the hip: a systematic literature review for the US Preventive Services Task Force. Pediatrics. 2006;117:e557-e576.
  96. Lehmann HP, Hinton R, Morello P, et al. Developmental dysplasia of the hip practice guideline: technical report. Committee on Quality Improvement and Subcommittee on Developmental Dysplasia of the Hip. Pediatrics. 2000;105:E57.
  97. American Academy of Pediatrics. Clinical practice guideline: early detection of developmental dysplasia of the hip. April 2000. http://pediatrics.aappublications.org/ (last accessed 11 September 2017).
  98. American Academy of Orthopedic Surgeons. Detection and nonoperative management of pediatric developmental dysplasia of the hip in infants up to six months of age. September 2014. http://www.aaos.org (last accessed 11 September 2017).
  99. Swaroop VT, Mubarak SJ. Difficult-to-treat Ortolani-positive hip: improved success with new treatment protocol. J Pediatr Orthop. 2009;29:224-230.
  100. Eastwood DM. Neonatal hip screening. Lancet. 2003;361:595-597.
  101. Holen KJ, Tegnander A, Bredland T, et al. Universal or selective screening of the neonatal hip using ultrasound? A prospective, randomised trial of 15,529 newborn infants. J Bone Joint Surg Br. 2002;84:886-890.
  102. Terjesen T, Halvorsen V. Long-term results after closed reduction of latedetected hip dislocation: 60 patients followed up to skeletal maturity. Acta Orthop. 2007;78:236-246.
  103. Ortolani M. Congenital hip dysplasia in the light of early and very early diagnosis. Clin Orthop Relat Res 1976; :6
  104. Loder RT, Skopelja EN. The epidemiology and demographics of hip dysplasia. ISRN Orthop 2011; 2011:238607
  105. American College of Radiology. ACR Appropriateness Criteria. Developmental dylsplasia of the hip--child. www.acr.org/Quality-Safety/Appropriateness-Criteria (Accessed on August 21, 2012)
  106. United States Preventive Services Task Force. Developmental hip dysplasia: Screening. Available at: https://www.uspreventiveservicestaskforce.org/BrowseRec/InactiveTopic/224 (Accessed on October 15, 2018)
  107. Mahan ST, Katz JN, Kim YJ. To screen or not to screen? A decision analysis of the utility of screening for developmental dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Am 2009; 91:1705