Leverfibrose (ELF)

Pt-Leverfibrose eller Enhanced Liver Fibrosis (ELF)-testen kan brukes til å vurdere graden av leverfibrose. Testen baserer seg på måling av tre biomarkører: hyaluronsyre (hyaluronic acid, HA), prokollagen III aminoterminalt peptid (procollagen-III amino-terminal peptide, PIIINP), og vevshemmer av metalloproteinaser 1 (tissue inhibitor of metalloproteinases 1, TIMP-1). Disse biomarkørene spiller en rolle i remodelleringen av ekstracellulært matriks (ECM), og serumnivåene deres endres proporsjonalt med fibrosedannelsen i leveren og andre organer. ELF-skåren beregnes ved hjelp av formelen ELF = 2,278 + 0,851 ln(CHA) + 0,751 ln(CPIIINP) + 0,394 ln(CTIMP‑1), der konsentrasjonene (C) av hver biomarkør i ng/mL log-transformeres og vektes for å gi en prediksjon av graden av leverfibrose.

ELF-testen kan brukes alene eller som en annenlinjetest i utredningen av leverfibrose hos pasientgrupper med leversykdommer som metabolsk assosiert steatotisk leversykdom (MASLD, tidligere kjent som NAFLD) og alkoholrelatert leversykdom (ALD), samt hos pasienter i risikogrupper for MASLD og ALD, inkludert de med diabetes mellitus type 2, metabolsk syndrom, overvekt eller høyt alkoholinntak. Pasienter med andre sykdommer, for eksempel kroniske virale hepatitter, hemokromatose eller autoimmune leversykdommer som kan forårsake fibrosedannelse i leverparenkymet, kan også vurderes ved hjelp av ELF. Som en annenlinjetest i utredningen av leverfibrose er ELF-testen nyttig dersom pasienten har FIB-4 skår over aldersspesifikk cut-off (35–65 år: >1,3; over 65 år: >2,0). EASL-EASD-EASO-retningslinjer likestiller ELF-testen med leverstivhetsmåling (vibrasjonskontrollert transient elastografi, VCTE) i utredningen av avansert leverfibrose og cirrhose. ELF-testen kan ikke erstatte biopsi dersom denne er indisert. ELF-testen bør ikke bestilles hos uselekterte, antatt friske individer grunnet mange falske positive svar. ELF-testen kan også brukes til oppfølging av pasienter i nevnte risikogrupper eller de som er under behandling.

Følgende pasientgrupper kan ha særlig nytte av ELF-testen i utredning av leverfibrose, forutsatt at FIB-4-skåren er over aldersspesifikk cut-off:

• Individer med fedme og/eller metabolsk syndrom.
• Personer med prediabetes eller type 2-diabetes.
• Pasienter med hepatisk steatose påvist ved bildediagnostikk.
• Personer med vedvarende forhøyede ASAT, ALAT eller GGT i mer enn seks måneder.

Serumprøve. La blodprøver koagulere fullstendig før sentrifugering. Prøverør skal være korket til enhver tid. Prøver kan oppbevares på koagelet i opptil 48 timer ved 2–8°C. Prøver kan oppbevares ved romtemperatur i opptil 24 timer før sentrifugering. Sentrifugerte prøver er stabile i 48 timer ved romtemperatur, 7 dager ved 2–8°C, 12 måneder ved ≤ -20°C. Unngå mer enn 4 fryse-tinesykluser.

Resultatene tolkes ut ifra generelle beslutningsgrenser som er etablert i populasjoner av pasienter med forskjellige etiologier:

Pasienter i nevnte risikogrupper med en ELF-skår under 9,8 har lav risiko for avansert fibrose og kan vurderes for retesting om 1-3 år eller etter klinisk behov.

Analytisk variasjon (Atellica IM analyzer)

ELF-skår:

• Lavt nivå (7,40): CVa = 1,3 %
• Middels nivå (12,53): CVa = 0,5 %
• Høyt nivå (13,68): CVa = 0,4 %

HA:

• Lavt nivå (9,07 ng/ml): CVa = 8,2 %
• Middels nivå (38,46 ng/ml): CVa = 4,1 %
• Høyt nivå (825,71 ng/ml): CVa = 6,4 %

PIIINP:

• Lavt nivå (1,74 ng/ml): CVa = 5,1 %
• Middels nivå (20,39 ng/ml): CVa = 2,7 %
• Høyt nivå (104,81 ng/ml): CVa = 3,4 %

TIMP-1:

• Lavt nivå (15,6 ng/ml): CV = 2,7a %
• Middels nivå (325,2 ng/ml): CVa = 4,3 %
• Høyt nivå (849,0 ng/ml): CVa = 3,4 %

Biologisk variasjon

CVi

• HA – 62%
• PIIINP – 13,6%
• TIMP-1 – 10,7%

ELF kan være forhøyet ved akutt leverskade (som ved infeksjon eller toksisk skade) eller ved kroniske tilstander som kronisk hjertesvikt med leverstuvning eller ved ekstrahepatisk fibrosedannelse som f. eks. lungefibrose.