Insidensen av nye tilfeller i Norge ligger med 15 nye tilfeller per 100 000 barn/år (alder < 15 år) omtrent på samme nivå som i resten av Europa (Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft, 2015). Insidensen har vært stabil i Norden de siste 20 år, mens internasjonale undersøkelser synes å tyde på lett stigende tendens (Kaatsch et al., 2006). Leukemier og svulster i sentralnervesystemet utgjør ca 30 % hver (ca 40–50 nye tilfeller hvert år), de resterende svulstene utgjør enkeltvis fra 1–7 %, totalt ca 60 nye tilfeller i året (figur 1). Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år. Nevroblastom og nyresvulster oppstår særlig de første to leveår, leukemi er hyppigst i alderen to til fem år, mens bensvulster og Hodgkins lymfom er vanligst i tenårene. CNS-svulster og bløtvevstumores er mer jevnt fordelt utover hele barnealderen (Kaatsch et al., 2006).

Prognosen ved barnekreft har økt fra omkring 10 % overlevelse før 1970 til nærmere 80 % de seneste år, og de Nordiske land ligger i toppsjiktet internasjonalt mtp behandlingsresultater (Bosetti et al., 2010; Gatta et al., 2005; Gatta et al., 2009).

Lite er kjent om årsak til barnekreft. Så langt synes miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling, sosioøkonomisk status av foreldre eller infeksjoner å bety svært lite. Terapeutisk stråling øker faren for sekundær kreft i det bestrålte området på lang sikt. Enkelte cytostatika øker også faren for sekundær kreft. Visse medfødte tilstander øker risikoen for å utvikle kreft i barne­årene. Mest kjent er dette for Downs syndrom (akutte lekemier). Andre slike tilstander er ataxia teleangiectatica, Nevrofibromatose type 1 og 2, Fanconi syndrom og en rekke svært sjeldne andre tilstander.