Utdypende aspekter ved medikamentell behandling

Sist oppdatert: 15.07.2025
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Endokrinterapi 

De nye antihormonelle legemidlene abirateron, apalutamid, enzalutamid og darolutamid har dels overlappende indikasjoner og anses som likeverdige når det gjelder effekt, men har ulik bivirknings- og interaksjonsprofil. Førstevalg avhenger av LIS-anbud. Abirateron er for tiden foretrukket pga. betydelig lavere pris. Komorbiditet og medikamentinteraksjoner må hensyntas.

Abirateron er en syntesehemmer som kombineres med lavdosert kortison for å motvirke mineralokortikoide bivirkninger (hypokalemi, hypertensjon, væskeretensjon). Doseringen i studier har vært prednisolon 5 eller 10 mg, med noe høyere risiko for mineralokortikoide bivirkninger ved den laveste doseringen. På grunn av ulempene med langvarig kortisonbehandling, anbefales prednisolon 5 mg som standard. Doseøkning bør forsøkes ved hypokalemi, hypertensjon eller væskeretensjon.

Kortikosteroider kan i seg selv gi tumorrespons via sekundære hormonelle mekanismer. Deksametason, 0.5 mg x 1, er mer effektivt enn prednisolon 10 mg/døgn (Venkitaraman et al., 2015). Etter forbigående respons på abirateron/prednisolon, kan det oppnås ny biokjemisk respons ved å skifte fra prednisolon til deksametason, 0.5 mg x 1, samtidig som abirateron kontinueres (Lorente et al., 2014). Behandlende lege må ha klart for seg om steroider brukes som spesifikk tumorrettet behandling, som tillegg til annen behandling eller mot paraneoplastiske symptomer.

Kjemoterapi 

Docetaxel 75 mg/kvm hver tredje uke (D-21), eller docetaxel 50 mg/kvm hver annen uke (D-14), er indisert som livsforlengende kjemoterapi i første linje. D-14 er vist å være minst like effektivt som D-21 med lavere risiko for hematologiske bivirkninger (Kellokumpu-Lehtinen et al., 2013).

Kabazitaksel 20 mg/kvm hver 3. uke er indisert hos pasienter som tidligere har fått docetaksel (Eisenberger et al., 2017). Kabazitaksel gir tilnærmet lik total-overlevelse som docetaksel hos pasienter med kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft som ikke tidligere har fått kjemoterapi (Oudard et al., 2017). På grunn av betydelig prisforskjell, anses docetaksel som førstevalg, med mindre det foreligger gode medisinske grunner til å velge kabazitaksel. Dette vil først og fremst gjelde ved nevropati eller andre nevrologiske sykdommer og for de som har fått docetaksel i hormonsensitiv fase.

Platinumbasert kjemoterapi bør vurderes ved nevroendokrint differensierte svulster.

Radiofarmaka 

Radium-223 er indisert ved symptomgivende skjelettmetastaser fra kastrasjonsresistent prostatakreft. Overleveselsgevinst sammenlignet med «best supportive care» er dokumentert ved inntil 6 infusjoner hos pasienter uten viscerale metastaser som tidligere hadde fått docetaxel, eller som ikke var aktuelle for kjemoterapi (Parker et al., 2013). Benresorpsjonshemmer bør være gitt før oppstart Radium 223 pga. økt risiko for frakturer (Gillessen et al., 2025).

Lutetium-PSMA617 har vist overlevelsesgevinst hos pasienter med kastrasjonsresistent PSMA-positiv metastatisk prostatakreft som tidligere hadde fått minst ett nytt antihormonelt middel og minst en linje kjemoterapi (Sartor et al., 2021). Preparatet er vurdert i Nye metoder, og er ikke innført.

Persontilpasset behandling 

Persontilpasset behandling baseres på spesifikke biologiske egenskaper som predikerer sannsynlighet for effekt.

Ved nedarvet eller ervervet BRCA 1 og/eller 2 mutasjon(er) har PARP-hemmere dokumentert effekt på progresjonsfri- og total overlevelse ved kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft. Olaparib er indisert sekvensielt etter progresjon på nytt antihormonelt legemiddel eller sammen med abirateron/prednisolon. Alternativene er talazoparib/enzalutamid eller niraparib/abirateron. Alle kombinasjonene er godkjent av Beslutningsforum.

Studier har vist at mikrosatelittinstabilitet (MSI) predikerer effekt av immunsjekkpunkthemmere, også ved prostatakreft (Abida et al., 2019). FDA har gitt markedsføringstillatelse til pembrolizumab ved mikrosatelittinstabil metastatisk kreftsykdom uavhengig av lokalisasjon av primærtumor. Per i dag har pembrolizumab ikke markedsføringstillatelse fra EMA eller DMP, og har heller ikke blitt vurdert i Nye Metoder. I Norge kan behandlingen gis innenfor kliniske studier.