Urethracancer er en sjelden sykdom som utgjør < 1 % av alle kreftsykdommer i urogenitaltraktus. Behandlingen er avhengig av TNM-stadium , lokalisasjon og histologisk subtype. Uroteliale carcinomer er hyppigst (54-65%) etterfulgt av plateepitelcarcinomer (16-22%) og adenocarcinomer (10-16%) i følge EAU. Urethracancere hos menn lokalisert i penile eller bulbære del av urethra, anbefales henvist til senter som behandler peniscancer.
Ved primærcancer i urethra anbefales reseksjon eller radikal kirurgi med urethrectomi (Karnes et al., 2010; Torbrand et al., 2017). Ved primær urethracancer uten påvist cancer i urinveiene for øvrig, er det i utgangspunktet ikke indikasjon for radikal cystektomi.
CIS i prostatiske del av urethra kan behandles med intravesikal BCG, men TUR av prostata på forhånd anbefales for å bedre eksponeringen av BCG i aktuelle område av urethra. Hvis det også foreligger CIS i det prostatiske gangsystemet, skal cystektomi vurderes.
Ved cancer vesica hos menn med innvekst av urotelialt carcinom i pars prostatika urethra (T4a blærekreft) anbefales radikal cystoprostatektomi med urethrectomi.
Hos kvinner er det ikke anbefalt å gjøre biopsier av urethra rutinemessig ved påvisning av blærekreft. Anbefalt behandling av urethracancer hos kvinner er total urethrectomi og urinavledning med eksempelvis appendico-vesikostomi (Dimarco et al., 2004; Karnes et al., 2010).
Det er ikke grunn til å gjøre samtidig cystektomi dersom man kan oppnå frie histologiske render mot blærehals. Lokal eksisjon av distale tumores er også forsvarlig dersom man kan oppnå frie histologiske render, men vil gi økt risiko for tilbakefall.
Alle uroteliale cancere, ≥ T2, bør vurderes for neoadjuvant kjemoterapi etter samme retningslinjer som ved blærecancer før radikal lokal behandling, primært kirurgi. Radio(-kjemo)terapi kan være et alternativ til pasienter som ikke er operable eller ikke ønsker operasjon.
Tekst og anbefaling bygger på EAU Guidelines på Primary Urethral Carcinoma (Gakis et al., 2020) .