Epidemiologi og risikofaktorer

Sist oppdatert: 27.11.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

I denne handlingsplanen omfatter begrepet hode-hals-kreft maligne svulster i følgende lokalisasjoner: Munnhule, svelg, strupe, nese/bihuler og spyttkjertler, samt lymfeknutemetastaser på hals uten kjent utgangspunkt og avansert hudkreft i hode-hals-regionen.

Med unntak av kreft utgående fra spyttkjertler er plateepitelcarcinom den dominerende histologiske gruppen.

Etiologi

Tobakk- og alkoholbruk er sentrale risikofaktorer for kreft i munnhule, oro- og hypopharynx og larynx (IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2009e, 2010). I tillegg er infeksjon med humant papillomavirus (HPV) en viktig risikofaktor for kreftutvikling i oropharynx (tonsiller og tungebasis) (IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2009c). Yrkesmessig eksponering for nikkel og trestøv er etablerte risikofaktorer for kreft i nesehule og bihuler (IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2009d, 2009f). Infeksjon med Epstein-Barr virus (EBV) og yrkesmessig eksponering for formaldehyd øker risikoen for kreft i nasopharynx (IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2009a, 2009b).

Insidens

Årlig diagnostiseres i Norge cirka 800 nye tilfeller av hode-hals-kreft (avansert hudkreft unntatt). Dette utgjør mellom 2 og 3 prosent av alle solide svulster (Larsen, 2022). Antall nye krefttilfeller i munnhule og oropharynx er per 2020 nokså likt, og utgjør til sammen nesten to tredjedeler av alle nye tilfeller av hode-hals-kreft. Den tredje største undergruppen er strupekreft. Menn rammes hyppigere av disse kreftformene enn kvinner (Figur 1a-c). Kreft i de øvrige hode-hals-lokalisasjonene er sjeldne.

I perioden 2017-2021 var medianalderen ved diagnose av munnhulekreft, strupekreft og oropharynxkreft henholdsvis 70 år, 70 år og 63 år (Larsen, 2022).

Insidensen av oropharynxkreft har steget for både menn og kvinner siden 1980-tallet (Figur 1b). En slik økning sees i de fleste vestlige land, og settes i sammenheng med øket smittetrykk av onkogene HPV-typer i befolkningen (Näsman et al., 2009). For kreft i munnhule er endringene i insidens små i samme periode (Figur 1a). Insidensen av strupekreft hos menn er halvert, mens den for kvinner er lavog uendret gjennom perioden (Figur 1c). Nedgangen i insidens av strupekreft hos menn forklares best med en synkende andel dagligrøykere. At insidensutviklingen ikke er lik blant menn og kvinner for røykerelaterte kreftformer ser man også for lungekreft, der man de senere årene har observert en avflating og nedgang i insidensen for menn, men ikke for kvinner.

Overlevelse

Overlevelsen av munnhulekreft viser tendens til en svak bedring de siste tiårene, mens for strupekreft sees ingen endring (Figur 2a og 2c). For oropharynxkreft sees en markert bedringen i overlevelse. Dette settes i sammenheng med at HPV-induserte svulster responderer bedre på etablert onkologisk behandling (Ang et al., 2010).

Figur 1a
Figur 1b
Figur 1c
Figur 2b
Figur 2c
  • Gå til avsnitt
  • Lukk