Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Bilirubin (stiks), U

Sist oppdatert: 14.10.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Konjugert bilirubin er vannløselig og filtreres i nyrene. Ukonjugert bilirubin som er lite vannløselig, er i plasma bundet til albumin og skilles derfor i liten grad ut i urinen.

 

Se Bilirubin, total, P.

Indikasjoner 

Eventuelt ved icterus som indikator på økt plasmakonsentrasjon av konjugert bilirubin.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Ingen.

 

Prøvetaking

10 mL frisk og velblandet urin. Samles i en ren beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Prøven bør undersøkes straks, men hvis det ikke er mulig, må urinen beskyttes mot lys og umiddelbart settes i kjøleskap, der prøven er holdbar i 24 timer.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn:

Negativ.

Tolkning 

Positiv test sees ved u-bilirubin  > 3-10 µmol/L og indikerer at konjugert bilirubin i serum er forhøyet. Økt utskillelse av bilirubin i urin skjer først ved betydelig økning av s-bilirubin. Tubulær absorbsjon av bilirubin og dårlig stabilitet av bilirubin i urin bidrar til at testen er lite sensitiv. Høy konsentrasjon av direkte reagerende bilirubin i plasma uten at det samtidig kan påvises bilirubin i urin tyder på at det foreligger deltabilirubin.

 

Feilkilder

Testens følsomhet reduseres hvis prøven inneholder større mengder askorbinsyre eller hvis den inneholder nitritt som ved urinveisinfeksjoner. Falskt negative reaksjoner kan også skyldes at prøven har vært utsatt for lys.

Referanser 

  1. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE, Tietz NW. Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Mo.: Elsevier; 2012.