Diagnostisering av blærekreft baserer seg vanligvis på at sykehistorien med spesifikke symptomer gir mistanke om blæresvulst og at dette følges av diagnostiske tiltak. Det hyppigste symp­to­­met er hematuri med eller uten ledsagende pollakisuri eller dysuri. Hast og omfang av diagnostikk avhenger av om hematurien er makroskopisk eller mikroskopisk hematuri når det også foreligger risikofaktorer for blærekreft. Risikofaktorer er definert i kapitlet "Risikofaktorer og forebygging", og i denne sammenheng vektlegges: røyking, arbeid med kjemikalier, tidligere strålebehandling mot bekken-regionen og familieanamnese på urotelkreft før 60 år. I tillegg øker risiko hvis du er mann og eldre.

Utredning av makroskopisk hematuri (Makrohematuri)

Makroskopisk hematuri er det hyppigste symptomet på blærekreft. Den er tilstede hos 80 % av pasientene, og skal derfor alltid utredes (Khadra et al., 2000). Ved makroskopisk hematuri, forekommer blærecancer hos 14-20 %, UTUC hos 0.4-1.2 %, og nyrecancer hos 1-2 % (Rai et al., 2022). Stein forkommer hos opptil 20 % (Galtung et al., 2023; Rai et al., 2022).

Blodfortynnende medisiner gir økt forekomst av hematuri (Wallis et al., 2017), og forekomsten av urotelcancer i denne gruppen er 4-6 %, hovedsakelig lokalisert i blæren (Moschini et al., 2016; Rasmussen et al., 2021). Forekomsten av UTUC ved makrohematuri utløst av antikoagulasjon er ukjent, men det anbefales foreløpig at denne gruppen utredes på vanlig måte med CT abdomen og cystoskopi. Behovet for repeterte undersøkelser ved persisterende hematuri, må vurderes individult. Utredning av hematuri hos pasienter på blodfortynnende medisin, men med nylig negativ hematuriutredning (cystoskopi og billeddiagnostikk), kan avventes dersom seponering av blodfortynnende medisin gir normalisering av urin kontrollert med urinstix.

Anbefalinger:

• Ved makroskopisk hematuri skal alltid pasienten undersøkes i pakkeforløp med:Kontrastforsterket CT abdomen
• Cystoskopi
• Makrohematuri utløst av antikoagulasjon skal utredes.

Unntak for utredning:

• Klinisk cystitt hos kvinner <50 år, der hematuri opphører innen 4 uker etter antibakteriell behandling.
• Klinisk steinsykdom der stein bekreftes radiologisk og hematurien opphører etter steinbehandling.
• Blødning i direkte tilslutning til manipulering av urinveiene.

Utredning for mikroskopisk hematuri (Mikrohematuri)

Mikroskopisk hematuri defineres som 2+ på urinstix på 3 prøver med 1 mnd. mellomrom eller funn av > 2 røde blodceller pr. synsfelt ved stor forstørrelse i mikroskop. Mikroskopisk hematuri kan forekomme i opptil 40,9 % av befolkningen (Loo et al., 2013; Mohr et al., 1987).

Pasienter med mikroskopisk hematuri har noe øket risiko for kreft i urinveiene, og risikoen øker betydelig ved uriveissymptomer og økende alder. Den observerte forekomsten av blærekreft er 1-6 % og UTUC 0.0-0.3 % (Elmussareh et al., 2017; Gonzalez et al., 2019; Malmström et al., 2019; Ordell Sundelin et al., 2017). I lys av ekstremt lav forekomst av UTUC ved mikroskopisk hematuri, anbefales ikke lenger billeddiagnostikk ved utredning, men cystoskopi anbefales fortsatt for pasienter > 50 år med symptomer eller risikofaktorer.

Anbefalinger:

• Mikroskopisk hematuri defineres som minimum 2+ på urinstix på 3 prøver med 1 mnd. mellomrom eller funn av > 2 røde blodceller pr. synsfelt ved stor forstørrelse i mikroskop.
• Det er ikke indikasjon for CT eller annen billeddiagnostikk ved utredning.
• Asymptomatiske pasienter uten risikofaktorer trenger ikke urologisk utredning med cystoskopi.
• Symptomatiske pasienter >50 år, og pasienter med risikofaktorer, skal utredes utenfor pakkeforløp med cystoskopi
• Unntak for aldersgrense er gjennomført strålebehandling og genetisk disposisjon for UTC.
• Pasienter <50 år med urinveissymptomer og mikroskopisk hematuri skal utredes i henhold til symptomene.