Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Alfa1-Mikroglobulin, U

01.10.2021Versjon 2.7

Bakgrunn 

Alfa1-mikroglobulin er et relativt lite protein (ca. 27 kDa) som består av 183 aminosyrer og tre oligosakkaridkjeder. Det produseres i leveren. I plasma er alfa1-mikroglobulin enten fritt eller i kompleks med IgA, albumin eller protrombin. Funksjonen er ufullstendig kartlagt.

 

I motsetning til større proteiner, som albumin (67 kDa), filtreres alfa1-mikroglobulin uhindret i normale glomeruli, før det reabsorberes og brytes ned i proksimale tubuli. Ved tubulær nyreskade affiseres reabsorpsjonen, slik at utskillelsen av alfa1-mikroglobulin i urin øker. Ved svekket glomerulær funksjon (< 70% av normalt) øker også utskillelsen, på grunn av overskredet kapasitet for reabsorpsjon i de resterende nefronene.

 

Tubulært proteinmønster er tydeligst når utskillelsen av protein er under 2 g/døgn. Ved utredning av tubulær proteinuri anbefales alfa1-mikroglobulin pga. god stabilitet i urinen og fordi det er en god prognostisk markør ved akutt tubulær nekrose (1-3).

Indikasjoner 

Påvisning og oppfølging av tilstander i nyrene hvor den proksimale tubulusfunksjonen er affisert. Bestemmelse av albumin og IgG i urin bør gjøres samtidig (se også urin-IgG og urin-albumin).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Morgenurin.

Veiledende referanseområder 

Det anbefales å beregne alfa1-mikroglobulin/kreatinin-ratio.

 

Alder

mg/mmol kreatinin Ref.

< 1 md

Betydelig høyere nivå enn hos eldre barn 5

1 md–15 år

< 0,8 5

Voksne

< 0,7 1

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning 

Høye verdier sees ved affeksjon av den proksimale tubulære reabsorpsjonen. Slik skade kan bl.a. forårsakes av medikamenter (aminoglykosider, kefalosporiner, ciklosporin, enkelte cytostatika, analgetika), enkelte røntgenkontrastmidler, tungmetaller (kadmium, bly), interstitielle nefritter, renal hypoksi, amyloidose og Fanconis syndrom. Økningen vil ofte være forbigående og kontrollprøver vil derfor ofte være indisert.

 

For å skille mellom glomerulær og tubulær nyreskade må konsentrasjonen av albumin og IgG (markører for glomerulær skade) måles i den samme urinprøven. Ved rene tubulære skader vil disse være normale mens alfa1-mikroglobulin er økt. Ofte sees imidlertid et blandingsbilde, da redusert GFR gir økt alfa1-mikroglobulin i plasma og urin.

 

Det er foreslått følgende algoritme for tolkning av urin-proteiner (4):

  • IgG/albumin < 0,03: Selektiv glomerulær proteinuri
  • IgG/albumin > 0,03: Non-selektiv glomerulær proteinuri
  • a1-mikroglobulin/albumin < 0,1: Blandet proteinuri
  • a1-mikroglobulin/albumin > 0,1: Tubulær proteinuri

 

Lave verdier har ingen klinisk betydning.

Referanser 

  1. Tencer J, Thysell H, Grubb A. Analysis of proteinuria: reference limits for urine excretion of albumin, protein HC, immunoglobulin G, kappa- and lambda-immunoreactivity, orosomucoid and alpha 1-antitrypsin. Scand J Clin Lab Invest 1996;56(8):691-700.
  2. Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT (editors). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6th ed. 2018
  3. Herget-Rosenthal S, Poppen D, Hüsing et al. Prognostic value of tubular proteinuria and enzymuria in nonoliguric acute tubular necrosis. Clin Chem. 2004;50(3):552-8.
  4. European Urinalysis Guidelines. Scand J Clin Lab Invest 2000; Suppl. 231:s1-s86. https://www.escmid.org/escmid_library/medical_guidelines/escmid_guidelines/
  5. Hjorth L, Helin I, Grubb A. Age-related reference limits for urine levels of albumin, orosomucoid, immunoglobulin G and protein HC in children. Scand J Clin Lab Invest 2000;60:65–74.