Antall nye tilfeller av blodkreft i Norge er lavt i forhold til de store kreftsykdommer som ca. mammae, ca prostatae, lungekreft og colorektal kreft. Allikevel er det en god del som lever med enten kurert blodkreft, eller med indolent sykdom som har stor risiko for progresjon eller tilbakefall.

Allmennpraktikeren ser noen av disse pasientene med jevne mellomrom. De trenger diagnos­tisering, oppfølging under behandling, kontroller og eventuelt palliativ behandling. Noen er unge ved diagnosetidspunktet og forventes å leve lenge.

Diagnostisering, valg av behandling og initial oppfølging etter ferdigbehandlet sykdom, er i stor grad sentralisert til universitetsykehus og større sykehus i landet. Detaljene rundt de enkelte behandlingsregimene er beskrevet i øvrige kapitler i dette handlingsprogrammet, men er for omfattende for daglig bruk i allmenpraksis.

Det er derfor her laget et eget kapittel som omhandler allmenlegens rolle i pasientforløpet til blodkreftpasienter med vekt på henvisningsrutiner, samhandling med sykehus under aktiv behandling og oppfølging av ferdig behandlede pasienter.