Det er fare for ny germinalcellekreft i den kontralaterale testikkelen, og 2–5 % av testikkelkreftpasienter utvikler en ny germinalcellekreft i gjenværende testikkel (Andreassen, Grotmol, Cvancarova, Johannesen, & Fossa, 2011).
Det er økt risiko for sekundære non-germinalcelle maligne neoplasmer etter cytotoksisk behandling for testikkelkreft (Kvammen et al., 2019), med en betydelig latenstid fra kreftbehandling til forekomst av sekundær kreft (Hellesnes et al., 2019; Kvammen et al., 2016). Den økte risikoen for andre kreftformer etter cisplatinbasert kjemoterapi eller strålebehandling er rapportert å være 40–80 % (Fung, Fossa, Milano, Oldenburg, & Travis, 2013; Groot et al., 2018; Hellesnes et al., 2019; Kier et al., 2016), med enda høyere økt risiko hos pasienter som har fått kombinert kjemoterapi og strålebehandling (standardisert insidensrate > 2). Det er rapporter økt risiko for kreft i blære, nyre, lunge og bløtvev etter 2 sykluser eller mer med cisplatinbasert kjemoterapi. Adjuvant kjemoterapi med BEP x 1 og karboplatin x 1 har ikke vist seg å øke risikoen for andre kreftformer, men observasjonstiden er begrenset med en median oppfølging på 9,5 år (Hellesnes et al., 2019).
Strålebehandling har ført til økt risiko for kreft i organer lokalisert i eller i nærheten av tidligere strålefelt , inkludert mage-tarmkanal, bukspyttkjertel, lever, lunge, nyre og blære.
I en nyere stor norsk studie blant 5 600 testikkelkreftoverlevere ble det rapportert om 28 % økt risiko for sekundær kreft etter kirurgi alene sammenlignet med den generelle befolkningen, med signifikant økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft og melanom. Den økte risikoen for sekundær kreft etter kirurgi alene kan delvis forklares av overvåkningsbias. En genetisk følsomhet og/eller miljøfaktorer som predisponerer for testikkelkreft samt andre maligniteter, vil imidlertid sannsynligvis være medvirkende faktorer (Del Risco Kollerud et al., 2018).