Nevroborreliose

Sist oppdatert: 05.04.2022
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefaling 

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Behandling 

Anbefalingen gjelder for pasienter med sikker eller sannsynlig nevroborreliose.

Spinalpunksjon bør alltid utføres ved mistanke om nevroborreliose. Oral behandling er førstevalg. Ved CNS-affeksjon (som encefalitt eller myelitt), vurder intravenøs behandling, med overgang til oral behandling ved klinisk bedring.

Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 14 døgn

Standardbehandling

  • Doksysyklin oral 100 mg x 2
Spesielle hensyn
Amming

Doksysyklin

7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.

Gravid

Doksysyklin

Til og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.

Nedsatt nyrefunksjon

Doksysyklin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Behandlingsalternativer

Intravenøs behandling ved CNS affeksjon og til gravide eller ammende, alternativ med benzylpenicillin

  • Benzylpenicillin iv 3 g x 4
Spesielle hensyn
Amming

Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Nedsatt nyrefunksjon

Benzylpenicillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Intravenøs behandling ved CNS affeksjon og til gravide eller ammende, alternativ med ceftriakson

  • Ceftriakson iv 2 g x 1
Spesielle hensyn
Amming

Ceftriakson

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Ceftriakson

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Nedsatt nyrefunksjon

Ceftriakson

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Ceftriakson

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Ceftriakson

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Overgang til oral behandling ved CNS affeksjon

  • Doksysyklin oral 200 mg x 2
Spesielle hensyn
Amming

Doksysyklin

7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.

Gravid

Doksysyklin

Til og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.

Nedsatt nyrefunksjon

Doksysyklin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

Klinikk: Det skilles ofte mellom perifer og sentral nevroborreliose, samt mellom tidlig (symptomer < 6 måneder) og sen (symptomer> 6 måneder) sykdom. Perifer nerveaffeksjon med smertefull meningoradikulitt og/eller hjernenerveaffeksjon er den vanligste manifestasjonen av tidlig nevroborreliose. CNS-affeksjon med encefalitt, myelitt, encefalomyelitt eller cerebral vaskulitt forekommer sjelden (<4%). Perifer nevropati som sen manifestasjon sees vanligvis i sammenheng med Acrodermatitis chronica atroficans, se egen anbefaling.

Diagnostikk: Diagnosen nevroborreliose stilles ved en kombinasjon av kriteriene 1) typiske nevrologiske symptomer 2) lymfocytose (> 5 x 106 /L) i spinalvæske og 3) påviste spesifikke Borreliaantistoffer i spinalvæsken forenelig med intratekal produksjon. NB: Serumprøve til borreliaantistoffer tas samme dag. Ved alle 3 kriterier oppfylt har man sikker nevroborreliose, mens 2 kriterier tilsier sannsynlig nevroborreliose.
For detaljer om diagnostikk, se:

Behandlingsvarighet: Vurder inntil 21 dager ved alvorlig CNS- affeksjon

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Kunnskapsgrunnlag: Vi har lagt til grunn retningslinjer og anbefalinger fra henholdsvis den europeiske nevrologiske foreningen (EFNS) (Mygland et al., 2010), Sverige (Behandlingstid vid borreliainfektion, 2013; Svenska infektionsläkarföreningen, 2020), Danmark (Knudsen et al., 2018), Tyskland (Rauer et al., 2020), NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2018) og USA (Lantos et al., 2021).

Behandlingsvalg:
Tidlig perifer nevroborreliose: Intravenøs benzylpenicillin, ceftriakson og oral doksysyklin har alle vist seg effektiv, og randomiserte studier har ikke vist forskjeller mellom de intravenøse og orale regimene. Oral behandling foretrekkes da det er billigere og mer hensiktsmessig for pasienten, og anbefales i de retningslinjene som legges til grunn her. Gravide, ammende og pasienter som ikke kan innta tabletter bør få intravenøs behandling.

Nevroborreliose med CNS manifestasjoner som encefalitt, myelitt eller encefalomyelitt er sjelden og forekommer oftest som sen sykdom. Ingen kontrollerte studier har sammenliknet effekt av intravenøs ceftriakson/cefotaksim/benzylpenicillin mot oral doksysyklin, men alle regimer antas å ha effekt. De fleste retningslinjene anbefaler intravenøs behandling med ceftriakson/cefotaksim eller benzylpenicillin, med overgang til oral behandling ved klinisk bedring. Vi har valgt å anbefale at intravenøs behandling kan vurderes ved CNS affeksjon, med overgang til oral behandling ved klinisk bedring. Høyere doser doksysyklin (400 mg/døgn) er anbefalt ved CNS affeksjon av både NICE og det svenske Vårdprogrammet. Vi har valgt å følge dette, til tross for svakt kunnskapsgrunnlag.

Behandlingsvarighet: 2-3 ukers behandling har vært vanlig i behandlingsstudier; ingen studier sammenlikner behandlingsvarighet. Anbefalingene varierer i de ulike retningslinjene og synes å være skjønnsmessig vurdert. Vi har valgt å anbefale 2 ukers behandling som standard , men at behandling opp mot 3 uker kan vurderes ved mer alvorlig CNS sykdom. Langtidsbehandling utover 3 uker har ikke vist noen tilleggseffekt og anbefales ikke.

Referanser 

Behandlingstid vid borreliainfektion. Stockholm: SBU. Hentet fra https://www.sbu.se/contentassets/616b4ba7c7324dcfb93c17ccddcd4af9/behandlingstid_borrelia_201305.pdf
Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., Jarløv, J. O., Østergaard, C. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen. København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf
Lantos, P. M., Rumbaugh, J., Bockenstedt, L. K., Falck-Ytter, Y. T., Aguero-Rosenfeld, M. E., Auwaerter, P. G., ... Zemel, L. S. (2021). Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA), American Academy of Neurology (AAN), and American College of Rheumatology (ACR): 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease. Arthritis Rheumatol, 73(1), 12-20.
Mygland, A., Ljøstad, U., Fingerle, V., Rupprecht, T., Schmutzhard, E., & Steiner, I. (2010). EFNS guidelines on the diagnosis and management of European Lyme neuroborreliosis. European Journal of Neurology, 17(1), 8-16, e1-4.
National Institute for Health and Care Excellence (2018). Lyme disease. National Guideline 95. London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng95
Rauer, S., Kastenbauer, S., Hofmann, H., Fingerle, V., Huppertz, H. I., Hunfeld, K. P., ... Dersch, R. (2020). Guidelines for diagnosis and treatment in neurology - Lyme neuroborreliosis. German Medical Science: GMS E-Journal, 18, Doc03.
Svenska infektionsläkarföreningen (2020). Bakteriella CNS-infektioner. Stockholm: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://infektion.net/vardprogram/cns-infektioner-bakteriella/