Først skal utredningen avklare om pasienten har en malign sykdom eller ikke.

Det bør tidlig avgjøres om tilstanden mest sannsynlig er begrenset eller utbredt, og vurderes om behandlingen skal ha kurativ eller palliativ målsetning. Ved åpenbar palliativ tilstand bør undersøkelsene begrenses. Ved potensiell kurativ tilstand må utredningen være tilstrekkelig omfattende for å avklare histologisk diagnose, utbredelse, helsetilstand og forutsetninger og muligheter for videre behandling.

Utredningsforløpet kan innebære gjentagelse av inkonklusive undersøkelser, eller nye undersøkelser på bakgrunn av resultat fra andre rutinemessige undersøkelser som ny biopsi av uventede PET-funn.

Utredningsprosessen i detaljer

Det videre utredningsforløp kan skjematisk inndeles i to hovedkategorier:

• Sentralt beliggende svulster:
  • Bronkoskopi med biopsering/nåle- og/eller børstecytologi
  • Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) med transbronkial nåleaspirasjon (TBNA) og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS) fra øsofagus med finnålsaspirasjon (FNA)
  • Eventuelt mediastinoskopi med biopsi av tumor
• Perifert beliggende lungesvulster/pleuravæske/fjernmetastaser:
  • Bildeveiledet nålebiopsi og/eller aspirasjonscytologi (CT/UL-veiledet)
  • Pleurapunksjon med cytologi

Ytterligere supplerende undersøkelser

• Vurdering av spredning til lymfeknuter i mediastinum omfatter en rekke alternative og eventuelt supplerende undersøkelser:
  • Endobronkial ultralydundersøkelse med transbronkial nåleaspirasjon og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse fra øsofagus med finnålsaspirasjon
  • Mediastinoskopi
• Vurdering av eventuelle metastaser til binyre, lever, hjerne og andre organ:
  • Transkutan nålebiopsi av leverlesjon
  • Flerfase CT, eventuelt MR av binyre
  • MR/scintigrafi/biopsi av beinlesjon
  • MR, eventuelt CT av hjerne
• Pasienter som vurderes for kurativ behandling, klinisk stadium I-III:
  • Utvidet lungefunksjonsundersøkelse, gangtest, kardiopulmonal belastningstest, eventuelt kardiologisk vurdering
  • PET-CT

Enhver solitær potensiell metastatisk lesjon som kan få terapeutisk konsekvens anbefales avklart med cytologisk/histologisk metode, subsidiært med annen bildediagnostikk for å styrke eller redusere mistanken om metastase.

Noen pasienter har uavklarte røntgenfunn av typen knute og/eller subsolid knute. Disse krever som oftest en vente-og-se-tilnærming som beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft. Hvis slike pasienter er inkludert i Pakkeforløp for lungekreft, kan de tas ut av pakkeforløpet med koding av Pakkeforløp slutt. Man kan så på et senere tidspunkt ta pasienten inn i et nytt Pakkeforløp for lungekreft hvis knuten har vist tegn til malignitet på oppfølgende CT-bilder.

Histologisk og/eller cytologisk diagnose har stor betydning for behandlingsvalg og danner grunnlag for individualisert behandling. Det er derfor av stor viktighet å tilstrebe endelig histologisk diagnose hos alle før behandlingsbeslutning.

Patologi i utredningsforløpet

Morfologisk svar på:

• Biopsier merket som cito: 4 kalenderdager
• Cytologi merket som cito: 2 kalenderdager
• Tilleggsundersøkelser som EGFR og ALK vil ta lengre tid, men bør være avklart innen 8 kalenderdager etter at morfologisk svar foreligger