I Norge får årlig rundt 300 pasienter diagnostisert thyroideacarcinom (differensiert thyroideacarcinom (DTC), medullært thyroideacarcinom (MTC), anaplastisk thyroideacarcinom (ATC)). Samtidig viser estimat at over 30 % av befolkningen har knuter i thyroidea. Prognosen ved thyroideacarcinom er vanligvis god (10 års overlevelse >80 %). Sjelden forekommer anaplastiske carcinomer som har veldig dårlig prognose. Andre sjeldne svulster er lymfom, sarkom og metastaser fra andre organ.

Standard ved utredning av thyroideaknuter og thyroideacarcinom er klinisk undersøkelse, noen få blodprøver (først og fremst thyroideastimulerende hormon (TSH), evt. s-calcitonin), ultralyd og finnålscytologi (FNC). Utredningen bør foretas ved tverrfaglige thyroideasentere, som kan være del av et utvidet brystdiagnostisk senter men kan også være selvstendig.

Standardbehandling ved thyroideacarcinom er total thyroidektomi og lymfeknutedisseksjon. Omfang av lymfeknutedisseksjonen bestemmes i forhold til carcinomtype og tumorstadium. Pasienter med lavrisiko carcinom kan opereres med mindre inngrep. Ved DTC suppleres behandlingen eventuelt med radiojodterapi og TSH-supprimerende medikamentell behandling. Generellt sett går utviklingstrenden internasjonalt i retning av å deintensivere behandlingen for lavrisikogruppene, for å redusere bivirkninger og overbehandling Mulig overdiagnostikk og overbehandling er har store konsekvenser for disse pasientene der flertallet har en svært god prognose. Dette er drøftet i det nyeste internasjonale retningslinjer og review. Ved lokalavansert thyroideacarcinom kan det være indisert å utføre reseksjoner for eksempel av trachea og/eller øsofagus.

Nylig har ”the Endocrine Pathology Society” ekspertgruppe publisert internasjonal konsensus om reklassifisering av noninvasiv folliculær variant av papillær thyroid cancer (FVPTC) en benign lesjon som skal betegnes “noninvasive follicular thyroid neoplasm with papillary-like nuclear features” (NIFTP). Det er konsensus om at NIFTP gruppen oppfører seg biologisk lignende det man observerer for benigne folliculære adenom. Denne reklassifiseringen vil ha betydning for diagnostikk, behandling og malignitetsrater (særlig for Bethesda gruppe IV og V), og kan redusere risiko for mulig overbehandling.

Ved familiær thyroideacarcinom gjelder spesielle anbefalinger for utredning, terapi og oppfølging. Gendiagnostikk og profylaktisk thyroidektomi bør alltid tilbys ved familiær MTC.

Ekstern stråling og/eller medikamentell kreftbehandling kan være aktuelle ved lokalavansert sykdom og/eller fjernmetastaser.

Pasienter med lav residivrisiko kan følges opp av egen lege. Pasienter med intermediær risiko bør følges ved thyroideasentere i minst 5 år, deretter av fastlegen. Ved høy residivrisiko følges pasientene ved thyroideasentere i minst 20 år. Pasienter med vedvarende tumor skal følges livslangt av spesialiserte avdelinger.