Pyomyositt

Sist oppdatert: 20.12.2022
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefaling 

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Behandling 

Anbefalingen gjelder for pasienter med pyomyositt.

Pyomyositt er en purulent infeksjon i skjelettmuskulatur forårsaket av hematogen spredning av bakterier, som oftest gule stafylokokker.

Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er omtalt i egen anbefaling.

Blodkulturer tas før oppstart.

Drenasje av abscesser er sentralt, om mulig bør antibiotika avvente drenasje med prøver av abscessinnhold til dyrkning.

Behandlingsvarighet: 2-4 uker avhengig av omfang og eventuelt behov for drenasje.

Standardbehandling

  • Kloksacillin iv 2 g x 4
Spesielle hensyn
Amming

Kloksacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Kloksacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Nedsatt nyrefunksjon

Kloksacillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Kloksacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Kloksacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Behandlingsalternativer

Ved penicillinallergi

  • Klindamycin iv 600 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Empirisk behandling, immunsupprimerte, systemisk påvirkning, eller åpent sår etter traume

  • Kloksacillin iv 2 g x 4
  • + Ciprofloksacin oral 500 mg x 2
Spesielle hensyn
Amming

Kloksacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Ciprofloksacin

Overgang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.

Ciprofloksacin bivirkning

Ciprofloksacin

Inhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.

Gravid

Kloksacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Ciprofloksacin

Utvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.

Nedsatt nyrefunksjon

Kloksacillin, Ciprofloksacin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Kloksacillin, Ciprofloksacin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Kloksacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Kloksacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Overgang til oral behandling

Standard

  • Dikloksacillin oral 1 g x 4
Spesielle hensyn
Amming

Dikloksacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Dikloksacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Nedsatt nyrefunksjon

Dikloksacillin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Dikloksacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Dikloksacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

  • Hyppigst forekommende i tropiske strøk og derfor også kalt tropisk pyomyositt. Økende forekomst/oppmerksomhet også i tempererte strøk.
  • Har vært assosiert med HIV-infeksjon, men i takt med bedret antiretroviral behandling av HIV sees tilstanden hyppigst ved andre immunosuppressive tilstander, inkludert diabetes mellitus. Traumer og injiserende rusbruk er også predisponerende faktorer.
  • Mikrobiologisk diagnostikk:
    • Blodkulturer
    • Dyrkning av abscessinnhold
  • Fordi tilstanden ofte innebærer blodbaneinfeksjon bør pasienter undersøkes for andre komplikasjoner forårsaket av bakteriemi (endokarditt, spondylodiskitt).
  • Behandlingsvarighet må tilpasses klinisk respons og behov for drenasje, samt evt. komplikasjoner av bakteriemi. Vanligvis 2-4 uker.
  • Oral behandling med antibiotika er aktuelt i siste del av behandlingsforløpet hos pasienter som er klinisk stabile og feberfrie og hvor eventuell bakteriemi er håndtert adekvat.
  • Ved oppvekst av S.aureus i blodkultur gis minimum 14 dager intravenøst etter første negative blodkultur, se også «Bakteriemi, Staphylococcus aureus ».

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Anbefalingen er basert på et fåtall guidelines og systematisk kunnskapsoppsummeringer som omtaler pyomyositt/tropisk pyomyositt (Baddour & Keerasuntornpong, 2021; Ngor, Hall, Dean, & Gilks, 2021; Shittu et al., 2020; Stevens et al., 2014).

Antibiotikavalg:

  • S. aureus er vanligste etiologisk agens og utgjør 90% i tropiske strøk. I temperte strøk er andelen noe mindre (ca.75%). Andre mikrober som gruppe A streptokokker, pneumokokker og gramnegative intestinale stavbakterier kan også forårsake pyomyositt. Økende forekomst av E. coli er sett hos pasienter med hematologisk malignitet (Baddour & Keerasuntornpong, 2021).
  • Andelen MRSA av stafylokokkisolater i blodkulturer i Norge er lav (1,4%) og empirisk dekning er ikke nødvendig (Skov Simonsen, Salvesen Blix, Grave, & Urdahl, 2022).
  • Hos immunkompetente uten systemisk påvirkning er behandling rettet mot S.aureus og streptokokker tilstrekkelig. Hos immunsupprimerte eller pasienter med systemisk påvirkning eller åpne forurensede sår etter traume må empirisk behandling også dekke gramnegative bakterier(Baddour & Keerasuntornpong, 2021; Shittu et al., 2020; Stevens et al., 2014).

Behandlingsvarighet:

  • Ingen studier av behandlingsvarighet er tilgjengelig.
  • Behandlingslengder på 2-4 uker er oppgitt i sentrale retningslinjer(Baddour & Keerasuntornpong, 2021; Stevens et al., 2014) med vekt på tilpassing til klinisk respons og behov for abscessdrenasje.

Referanser 

Baddour, L., Keerasuntornpong, A. Pyomyositis. [Database]. Waltham, MA.: UpToDate, Inc. Hentet 25.04.2022 fra https://www.uptodate.com/contents/pyomyositis?search=pyomyositis&source=search_result&selectedTitle=1~38&usage_type=default&display_rank=1
Ngor, C., Hall, L., Dean, J. A., & Gilks, C. F. (2021). Factors associated with pyomyositis: A systematic review and meta-analysis. Tropical Medicine and International Health, 26(10), 1210-1219.
Shittu, A., Deinhardt-Emmer, S., Vas Nunes, J., Niemann, S., Grobusch, M. P., & Schaumburg, F. (2020). Tropical pyomyositis: an update. Tropical Medicine and International Health, 25(6), 660-665.
Skov Simonsen, G., Salvesen Blix, H., Grave, K., Urdahl, A. M. (2022). Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober - rapport 2021. Tromsø: NORM. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/c183b18ccc4a4005a6b9cfae28c97351/norm-norm-vet-2021.pdf
Stevens, D. L., Bisno, A. L., Chambers, H. F., Dellinger, E. P., Goldstein, E. J., Gorbach, S. L., ... Wade, J. C. (2014). Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft tissue infections: 2014 update by the Infectious Diseases Society of America. Clinical Infectious Diseases, 59(2), e10-52.