pH, B
Bakgrunn
pH, den negative logaritmen til hydrogenionekonsentrasjonen, er uttrykk for graden av surhet. Desto høyere hydrogenionekonsentrasjon, desto surere løsning og desto lavere pH. Et fall på et helt trinn på pH-skalaen representerer en økning i hydrogenionekonsentrasjonen på 10 ganger. F.eks. finner man ved pH 7,80 en hydrogenionekonsentrasjon på 16 nmol/L, mens den er 160 nmol/L ved pH 6,80. Hydrogenionekonsentrasjonen ved normal pH på 7,40 er 40 nmol/L. pH holdes normalt innenfor snevre grenser, og yttergrensene for hva som er forenlig med liv oppgis ofte til pH 6,8-7,8 (gjelder akutte forandringer). pH-forandringer i blodet skyldes respiratoriske og/eller metabolske tilstander.
Indikasjoner
Se Syre-basestatus.
Prøvetakingsrutiner
Veiledende referanseområder
| Arterielt blod / venøst blod | Verdier | Ref. |
| Arterielt blod: | 7,35–7,45 | 1 |
| Venøst blod: | 7,32–7,43 | 1 |
Tolkning
pH < 7,35 (i arterieblod), også kalt acidemi, skyldes prosesser som medfører syreopphopning, dvs. acidose.
pH > 7,45 (i arterieblod), også kalt alkalemi, skyldes prosesser som medfører baseopphopning, dvs. alkalose.
Se Syre-basestatus for ytterligere informasjon.
Feilkilder
Feil materiale (venøst blod har noe lavere pH enn arterielt). For lang tid fra prøvetaking til analysering (metabolismen fortsetter in vitro og senker pH). Lufttilblanding (økt pH). For lite blodvolum (senker pH pga. relativt overskudd av heparin (tilsetningstoff i sprøyte/glass)).
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | < 0,05 % | Ref.: 2 |
| Biologisk variasjon | 0,2 % |
Ref.: 3 |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.
Referanser
1. Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006.
2. Tall for analytisk variasjon bygger på målinger over tid ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus.
3. Tall for biologisk variasjon er hentet fra https://www.westgard.com/biodatabase1.htm, den 18. februar 2019.
