Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

pH, B

Sist oppdatert: 13.01.2025
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

pH, den negative logaritmen til hydrogenionekonsentrasjonen, er uttrykk for graden av surhet. Desto høyere hydrogenionekonsentrasjon, desto surere løsning og desto lavere pH. Et fall på et helt trinn på pH-skalaen representerer en økning i hydrogenionekonsentrasjonen på 10 ganger. F.eks. finner man ved pH 7,80 en hydrogenionekonsentrasjon på 16 nmol/L, mens den er 160 nmol/L ved pH 6,80. Hydrogenionekonsentrasjonen ved normal pH på 7,40 er 40 nmol/L. pH holdes normalt innenfor snevre grenser, og yttergrensene for hva som er forenlig med liv oppgis ofte til pH 6,8-7,8 (gjelder akutte forandringer). pH-forandringer i blodet skyldes respiratoriske og/eller metabolske tilstander.

Indikasjoner 

Prøvetakingsrutiner 

Veiledende referanseområder 

Analytt Arterielt blod Venøst blod Kapillært blod Barn, venøst blod
pH 7,38 – 7,46 (1) 7,31 – 7,42 (2) 7,38 – 7,46 (1) Som voksne, 7,31-7,41 i venøst blod (3)

 

Merk at grensene gjelder for slik prøvetaking:

Arterielt blod: Blodgass-sprøyte

Venøst blod: LiHep-rør uten gel, blodgass-sprøyte eller spesialrør for fritt kalsium

Kapillært blod: Spesialrør

 

Referansegrensene i arterielle prøver er 2,5 og 97,5 persentilene i fordelingen av verdier målt i arterieblod fra 182 tilsynelatende friske referansepersoner i alderen 20-76 år, med en overvekt av personer i 20-årsalderen [1]. Referansegrensene for verdier i venøse prøver er 2,5- og 97,5-persentiler fra 131 friske blodgivere i alderen 18-70 år [2]. For barn er referanseområdene i venøst blod hentet fra Caliper, basert på analyser på ABL 90 FLEX plus [3].

Tolkning 

pH < 7,38 (i arterieblod), også kalt acidemi, skyldes prosesser som medfører syreopphopning, dvs. acidose.

pH > 7,46 (i arterieblod), også kalt alkalemi, skyldes prosesser som medfører baseopphopning, dvs. alkalose.

Se Syre-basestatus for ytterligere informasjon.

 

Feilkilder

Feil materiale (venøst blod har noe lavere pH enn arterielt). For lang tid fra prøvetaking til analysering (metabolismen fortsetter in vitro og senker pH). Lufttilblanding (økt pH). For lite blodvolum (senker pH pga. relativt overskudd av heparin (tilsetningstoff i sprøyte/glass)).

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: < 0,05 % Ref.: 4
Biologisk variasjon 0,2 %

Ref.: 5

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Referanser 

  1. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PubMed PMID: 21619466
  2. Amundsen S, Åsberg A. Referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. Bioingeniøren 2017;9:22-25
  3. Bohn MK, Hall A, Wilson S, Henderson T, Adeli K. Pediatric Reference Intervals for Critical Point-of-Care Whole Blood Assays in the CALIPER Cohort of Healthy Children and Adolescents. Am J Clin Pathol 2021;156:1030-1037. PMID: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34050355/
  4. Tall for analytisk variasjon bygger på målinger over tid ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus.
  5. Tall for biologisk variasjon er hentet fra https://www.westgard.com/biodatabase1.htm, den 18. februar 2019.