De fleste pasienter med diffust CNS WHO grad 2 gliom lever i mange år og et betydelig antall pasienter også i flere tiår. Derfor er fokus på seneffekter, relatert både til svulsten og behandlingen, vesentlig. Spesielt hos pasientene som har gjennomgått strålebehand­ling skal man være oppmerksom på dette, for eksempel økt trettbarhet og kognitiv svikt. I tillegg kan kognitive følgetilstander av onkologisk behandling og psykotrope bivirkninger av antiepileptika og annen medikasjon påvirke pasientens funksjonsnivå og rehabiliteringspotensiale. Fastlege og spesialisthelsetjenesten må være oppmerksom på mulige seneffekter. Ved nevrologiske eller andre utfall bør pasienten vurderes for henvisning til rehabilitering dersom man anser prognosen å være rimelig god.

På grunn av den alvorlige prognosen er seneffekter/-bivirkninger ofte mindre relevant for pasienter med høygradig diffust gliom. Noen pasienter, ikke minst de med CNS WHO grad 3 oligodendrogliom (og de med diffust CNS WHO grad 3 astrocytom) kan imidlertid leve i mange år og oppleve seneffekter. Det vises til «Handlingsprogram for hjernesvulst generelt».