Generelle betraktninger rundt fastlegens rolle i norsk kreftomsorg.

Fastlegens rolle i forebygging av nyrekreft

Fastlegene bør kjenne til forekomst og risikofaktorer for nyrekreft og bruke kunnskapsbaserte metoder i arbeidet med disse.

Det ble registrert 958 nye tilfeller av nyrekreft i 2023 (Larsen, 2024). De fleste som får sykdommen er i alderen 60-80 år, og menn rammes hyppigere enn kvinner. Årsaken til nyrekreft er som regel ikke kjent, men røyking, hypertensjon og overvekt er de best dokumenterte risikofaktorene (Capitanio et al., 2019; Tahbaz et al., 2018). Fastlegen har derfor en viktig rolle i å informere om risiko knyttet til røyking og overvekt, samt motivere og gi råd om røykeslutt og livsstilsendring (se Helsedirektoratets retningslinje om røykeavvenning).

En liten andel av nyrekrefttilfellene er forårsaket av familiære genetiske forandringer, og disse pasientene er oftere yngre og kan ha bilateral sykdom (se kapittel 4 om arvelig nyrekreft)

Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp ved nyrekreft

Nyrekreft gir sjelden symptomer i tidlig stadium, og de fleste tilfeller oppdages tilfeldig i forbindelse med bildediagnostikk (Vasudev et al., 2020).

Likevel vil fåtall av pasienter ha symptomer fra lokal tumor i nyre, som blod i urin, smerter i flanke og/eller palpabel oppfylning i flanke, eller fra fjernmetastaser. Omtrent 30 % av pasientene har avvikende blodprøver i form av anemi, forhøyet CRP eller senknings­reaksjon (SR), polycytemi eller hyperkalsemi. Hypertensjon, vekttap og andre generelle symptomer er også vanlige.

Fastlegens rolle er å fange opp symptomer som kan være forenelige med nyrekreft og henvise til bildediagnostikk (CT urinveier/abdomen).

Ved funn av malignitetssuspekt lesjon i nyre henvises pasienten til urologisk avdeling via pakkeforløp (se Pakkeforløp for nyrekreft). I henvisningen skal det fremkomme hva som utløser den begrunnede mistanken om nyrekreft, og henvisningen merkes med «Pakkeforløp for nyrekreft».

Ved henvisning til pakkeforløp skal pasienten informeres om bakgrunnen for henvisningen og hva et pakkeforløp innebærer.

Fastlegens rolle for pasienter som er i aktiv behandling for nyrekreft

Fastlegens rolle i denne fasen vil variere med pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten.

Fastlegen skal bidra til å lindre symptomer relatert til sykdommen, bivirkninger som oppstår under eller etter behandling og gir råd om aktivitet og ernæring. Vanlige symptomer og bivirkninger inkluderer smerter, kvalme, vekttap, hypertensjon, diabetes ved bruk av høye dose kortikosteroider og infeksjoner. Behandling med immunterapi kan oppstå under, men også opp til ett-to år etter at immunterapi behandling er avsluttet og kan gi auto-immune sykdommer i alle organsystemer.

For pasienter som er under behandling skal det alltid være lav terskel for å ta kontakt med sykehuset, særlig ved mistanke om auto-immune bivirkninger av immunterapi, alvorlige bivirkninger, eller ved mistanke om sykdomsprogresjon.

Sykehusene skal alltid sørge at fastlege får tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på samt råd om oppfølging hvor det er behov for det (se Bivirkninger av medikamentell behandling).

Fastlegen kan være en støtte og behandle angst, depresjon og andre psykiske plager. Fastlegen kan også bidra til å ivareta berørte familiemedlemmer, og samarbeide med hjemmetjeneste og sykehus der dette er aktuelt. Det bør avklares individuelt om sykehuset eller fastlegen skal sørge for eventuell sykemelding i denne fasen. Pasientens beste bør være førende for valg av løsning.

Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften. Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.

Fastlegens rolle for pasienter som er i kontrollopplegg etter nyrekreftbehandling

Residiv, lokale eller fjernmetastaser, oppstår hovedsakelig i løpet av de første 5 årene etter behandling Likevel er det kjent at nyrecellekarsinom kan residivere mange år etter primær diagnose, og fastlegen skal alltid være oppmerksom på residiv hos en person som har vært behandlet for nyrekreft.

Pasienter som er blitt behandlet for nyrekreft følges opp individuelt i henhold til vurdert risiko for residiv eller metastaser. Kontrollopplegget foregår som regel i sykehus.

Fastlege kan samarbeide med sykehus om kontroller ved langvarig sykdom der dette er hensiktsmessig, eller overta kontrollene etter at behandling ved sykehuset er avsluttet. Sykehusspesialisten skal da i epikrise beskrive detaljert oppfølgingsplan.

Man bør være særlig oppmerksom på pasienter som har mottatt immunterapi da bivirkninger også kan oppstå etter at behandlingen er avsluttet, og risikoen er størst det første året etter avsluttet behandling. Fastlegen må ha lav terskel for kontakt med sykehuset ved nyoppståtte symptomer hos en pasient som har fått immunterapi (se Bivirkninger av medikamentell behandling).

Fastlegens rolle for pasienter som har avsluttet oppfølging av nyrekreft på sykehus

Pasienter som har avsluttet kontrollene på sykehus kan ha varierende behov for videre oppfølging. Fastlegens oppgave må derfor tilpasses den enkeltes behov og anbefalinger gitt i epikrise. Hyppighet av kontroller, samt bruk av bildediagnostikk og blodprøver må tilpasses målsettingen. Det bør komme frem hvilke funn som skal føre til re-henvisning til spesialisthelsetjenesten

Kontrollaktivitet hos fastlegen vil ofte dreie seg om å:

• Avdekke residiv og metastaser som kan behandles og gi bedre resultater for pasienten
• Avdekke fysiske og psykiske seneffekter og komplikasjoner som kan behandles eller lindres (se Helsedirektoratets rapport Seneffekter etter kreftbehandling og kapittelet Bivirkninger av medikamentell behandling i disse retningslinjene).
• Bidra til å avdekke rehabiliteringsbehov, og tilby medisinsk oppfølging og behandling i rehabiliteringsforløpet. Dette inkluderer å henvise til fysikalsk behandling og stimulere til egenomsorg og aktivitet.
• Følge opp samlet helsesituasjon, hvor kreftsykdommen er en del av livet til den enkelte pasient og pårørende. Herunder følger også oppfølging av sykemelding og samarbeid med NAV hos yrkesaktive pasienter.

Noen nyrekreftpasienter går ut av aktiv behandling og kontroll på sykehus fordi sykdommen har kommet over i palliativ fase (se neste avsnitt).

Fastlegens arbeid med palliasjon og omsorg ved livets slutt for nyrekreftpasienter

Palliasjon og omsorg ved livets slutt for nyrekreftpasienter må tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov. Disse pasientene krever ofte tett oppfølging av fastlege i samarbeid med kommunal pleie- og omsorgstjeneste og eventuelt lindrende enhet ved sykehus.

Det vises til Helsedirektoratets nettsider med mer informasjon om fastlegenes rolle ved kreft, herunder fastlegens rolle i palliasjon og omsorg ved livets slutt (se Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen og Generelle betraktninger rundt fastlegens rolle i norsk kreftomsorg).