Psykososial støtte til involverte og pårørende i kriser. Krav til kommunal beredskap

Helsepersonelloven § 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende

Lov om pasient og brukerrettigheter §3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende: § 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende

Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp)

Legevakthåndboka

Overordnet målsetting for kommunen bør være at de er organisert slik at de kan yte psykologisk førstehjelp og at de er i stand til å få oversikt over og kontakt med alle som trenger psykososial oppfølging etter en ulykke for å igangsette adekvat bistand så snart som mulig. Man skiller mellom livskriser (psykisk ubalanse utløst av normal livshendelse) og traumatiske kriser (reaksjon utløst av plutselig, uventet, ofte overveldende eller truende, opplevelse eller hendelse). De fleste mennesker tåler påkjenninger godt. Toleransen for påkjenninger er individuell og henger blant annet sammen med den enkeltes tidligere erfaringer, sårbarhetsfaktorer, beskyttelsesmekanismer, mestringsevner, nettverk og nettverksstøtte (1)

Psykososial oppfølging er en del av den kommunale helseberedskapen, og alle kommuner har en plikt til å utarbeide en beredskapsplan for dette. De fleste kommuner har organisert det psykososiale arbeidet i form av kriseteam med egne mandat for hva slags bistand som skal ytes, og i hvilke situasjoner kriseteamet skal yte bistand. Legevakten skal ha kontaktinformasjon til kommunalt kriseteam. Der hvor hendelsen ikke kommer inn under kriseteamets mandat, er det vanligvis legevakt og / eller fastlege som ivaretar psykososial oppfølging etter ulykker. Frivillige organisasjoner kan også ha en slik rolle.

Disse kan ha behov for psykososial oppfølging

• Mennesker som har vært utsatt for en ulykke som er potensielt traumatiserende ved at den har medført trussel om alvorlig skade eller død, eller faktisk har ført til død eller skade. Det er viktig å være oppmerksom på at både de som er kommet lettere til skade, uskadde ulykkesofre, personell fra nødetatene og andre, kan være i risikosonen for å utvikle alvorlige psykososiale vansker
• Voksne og barn som har hatt en aktiv rolle i en akuttsituasjon
• Pårørende, inkludert barn som pårørende

Varsling ved en akuttsituasjon

• Den enkelte kommune må ha en plan for når og hvordan kriseteam skal varsles

• Den enkelte skal i første omgang benytte seg av fastlegekontoret, evt legevakten, der fastlege ikke er tilgjengelig eller ikke kan hjelpe
• Kriseteamet avgjør hvem som er ansvarlig for oppfølgingen, vedkommende tar kontakt med de berørte for å avklare behov for oppfølging

Oppgaver som skal ivaretas i akuttsituasjonen

• Psykologisk førstehjelp tilpasses den enkeltes behov. Det er frivillig å ta imot slik hjelp. Ikke alle ønsker eller trenger slik hjelp.

• Emosjonell og praktisk støtte. Skap trygge rammer, ro og sikre situasjonen. Bidra med nødvendig informasjon og praktisk hjelp. Barn trenger i særlig grad konkret og forståelig informasjon tilpasset modenenhets- og aldersnivå. Vær oppmerksom på at barn håndterer psykososialt traumatiske hendelser annerledes enn voksne. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har spesielt god kompetanse på dette området, og kan bidra med nyttig veiledning til kommunale ressurser.

• Informasjon. Gi informasjon om vanlige reaksjoner og individuelle forskjeller i disse, mulige mestringsstrategier, potensiell nytte av eget nettverk og profesjonell hjelp.
• Støtt opp under den enkeltes egen-mestring. Formidle at hverdagen vanligvis vil normalisere seg. Det er ofte gunstig å gjenoppta normale roller og funksjoner så raskt som mulig.
• Ivaretakelse av barn:
  • Avklar om en pasient har mindreårige barn eller søsken, herunder hvor mange, alder og navn.
  • Avklar hvem som ivaretar barnet som er pårørende av pasienten, og skaffe kontaktinformasjon til vedkommende.
    • Dersom barnet ikke er ivaretatt, sørge for at andre pårørende eller barnevern kobles inn.
  • Dersom pasienten er et barn, avklar om barnet har søsken.
  • Sørge for at ansvarlig foresatt får kontaktinformasjon til hvem som kan kontaktes i kommune/helseforetak.
  • Dersom barna er tilstede i akuttsituasjonen må de ha tilgang på en profesjonell voksenperson som kan være sammen med dem hele tiden og forklare hva som skjer, og skjerme ved behov.

Oppgaver i etterkant av akuttsituasjonen

• Pårørende og involverte kan ha behov for fortløpende informasjon gjennom hele utrednings- og behandlingsforløpet og psykososial oppfølging.
• Barn som pårørende, kan ha behov for fortløpende informasjon gjennom hele utredning- og behandlingsforløpet. Barn som har foreldre/omsorgspersoner som havner på sykehus i kortere eller lenger tid, bør så raskt som mulig få anledning til å besøke stedet og se den voksne sammen med en trygg voksen.
• Barnets andre omsorgspersoner må gis tilstrekkelig informasjon til at de kan ivareta barnet og gi informasjon, både når det gjelder å snakke om den aktuelle hendelsen, men også om forventet videre forløp.
• Både voksne og barn som har hatt en aktiv rolle i en akuttsituasjon, for eksempel gjennom å varsle medisinsk nødmeldetjeneste eller å ha bidratt med HLR eller annen førstehjelp, bør om mulig få en samtale med kommunal helsetjeneste for en gjennomgang.
• Alt psykososialt arbeid, helt fra kartlegging og tilhørende informasjon til oppfølging må dokumenteres/journalføres. Dette kan for eksempel gjøres i DSB-CIM, eventuelt annet dokumentasjonsverktøy som kommunen bruker.

Nasjonal traumeplan inneholder ikke egne sterke anbefalinger i dette kapittelet, men gjeldene lover og forskrifter, samt nasjonal veileder er dekkende for det gruppen mener

• Legevakten og fastlegekontor bør kunne tilby akutt psykologisk førstehjelp
• Kommunens kriseteam skal kunne settes inn der hendelsen kommer inn under deres mandat. Kriseteam bør bistå med kartlegging av berørte, medvirke til at disse får tilbud om forsvarlig oppfølging og støtte, og videreformidles til det ordinære hjelpeapparatet ved langvarig behov for hjelp. Kriseteamet bør også bistå enkeltpersoner eller grupper i å håndtere akutte, psykososiale stressreaksjoner med hensikt å forebygge fremtidige helseproblemer.
• Alle helseforetak har barneansvarlig personell og en koordinator for barneansvarlig personell, jfr. Spesialisthelsetjenesteloven. Det anbefales at alle kommuner også utpeker slik person. Vedkommende må inngå i kommunens beredskapsteam/kriseplan, og må koordinere arbeidet med ivaretakelse av barn som pårørende i krise- og katastrofesituasjoner
• "Oppfølging av førstehjelpere" er et oppfølgingstilbud til personer som har vært tilstede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person. Tilbudet innebefatter lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. Tilbudet gjelder førstehjelpere fra hele landet med et nasjonalt nummer 02415

Beredskapsansvarlige i kommuner og helseforetak, helsesøstre, kommuneleger og andre leger i primærhelsetjenesten, sosionomer, barne- og ungdomspsykiatriske enheter

Struktur

Det foreligger skriftlige rutiner som er klare i forhold til varsling og henvisning, samt målgruppe for hjelpetiltak og kriterier for oppfølging.

Det foreligger planer i alle kommuner og helseforetak for hvem som skal ivareta barn og pårørende.

Prosess

Ansvarliges kontaktinformasjon er tilgjengelig for de som trenger den, når de trenger den.

Kvalitet

Involverte, barn og pårørende blir kontaktet og ivaretatt av forhåndsutpekte ressurspersoner innen 24 timer etter en alvorlig hendelse.

Se nasjonal veileder (2)