Med hode/hals-kreft forstås kreft i leppe, munnhule, nese- og bihuler, svelg, strupe og spyttkjertler. Lymfeknutemetastaser på halsen med ukjent utgangspunkt hører også inn under begrepet hode-/halskreft. Histologisk dreier det seg om plateepitelkarsinom (PEC) (ca. 90 %) og varianter av adenokarsinom (ca. 10 %). Svulstenes nære relasjon til kritiske strukturer gjør behandlingen utfordrende, og krever et tett tverrfaglig samarbeid mellom ØNH-, kjeve- og plastikk-kirurger, onkologer, radiologer, patologer, sykepleiere, stråleterapeuter, fysikere, kliniske ernæringsfysiologer og logopeder. Oppfølging etter primærbehandling kan involvere fastleger, tannleger og kommunale rehabiliterings- og omsorgstjenester.
Behandling av hode/hals-kreft omfatter både kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling/cytostatika, ofte i kombinasjon. Gjennom behandlingen ønsker man å fjerne eller å påføre det syke vevet mest mulig skade og det friske vevet minst mulig skade, såkalt målrettet behandling. Ved alle de tre nevnte modaliteter har det i så måte skjedd mye de seneste år. Det er utviklet mer avanserte kirurgiske teknikker, mer presis avlevering av stråledose og mer målrettet medikamentell behandling. Samtidig har overvåkningen av behandlingseffekt på primærtumor og lymfeknuter blitt intensivert (ultralyd og PET). Gjennomsnittlig 5-års overlevelse har fra 2006 til 2021 bedret seg (Larsen, 2022), for lokalisert sykdom fra 79 % til 87,5 %, ved regional sykdom (med lymfeknutemetastase på halsen) fra 40 % til 65,2 %, og alle sett under ett: fra 55 % til 72.5 %. Ved fjernmetastaser er 5 års overlevelse fortsatt bare 10,4 %. Bedringen i overlevelse er påvirket av en større andel HPV-positive svulster.
Dette handlingsprogrammet består av en generell del i tillegg til egne kapitler om de forskjellige svulstlokalisasjonene:
Kreft i skjoldbruskkjertel, maligne lymfomer, melanomer og sarkomer i hode/hals-regionen omtales i egne handlingsprogram.