Kols-forverring

Kols-forverring uten purulens og uten CRP-stigning til > 40 mg/L bør følges opp uten antibiotika.

Pasienter med kols-forverring med purulens og/eller CRP-stigning bør tilbys antibiotika.

Førstehåndspreparat er amoksicillin, men ved hyppige behandlingstrengende kols-forverringer bør det alterneres mellom amoksicillin, doksysyklin, trimetoprim-sulfametoksazol og klaritromycin.

Anbefalt behandlingsvarighet: 7 døgn

Standardbehandling

• Amoksicillin oral 500 mg x 3

Behandlingsalternativer

Ved penicillinallergi

• Doksysyklin oral 200 mg x 1 ladningsdose etterfulgt av Doksysyklin oral 100 mg x 1 - fra dag 2

Alternativ med trimetoprim/sulfametoksazol

• Sulfametoksazol og trimetoprim oral 800/160 mg x 2

Alternativ med klaritromycin

• Klaritromycin oral 250 mg x 2 - eller depottablett 500 mg x 1

• Tilbys alle, uavhengig av om det gis antibiotika:
  • Bronkodilatasjon:
    • kortidsvirkende beta2-agonist og/eller ipratropiumbromid i repeterte doser, spray på inhalasjonskammer foretrekkes.
  • Steroidbehandling:
    • perorale kortikosteroider (30 mg prednisolon/døgn i 5 dager) ved betydelig obstruktivitet og utilstrekkelig effekt av inhalasjonsbehandling (link kolsretningslinjen).
  • Motivere til røykeslutt, og administrasjon av influensa- og pneumokokkvaksine, se Influensavaksine - håndbok for helsepersonell (fhi.no), Personer i risikogruppene og helsepersonell anbefales den årlige influensavaksinen (fhi.no), Pneumokokkvaksine til risikogrupper (fhi.no).
• Virus er hyppige årsaker til kols-forverring, vurder antiviral behandling ved påvist influensa- eller koronavirusinfeksjon.

Definisjoner

• Kols defineres ved en postbronkodilatatorisk ratio FEV₁/FVC under nedre normalgrense (LLN - lower limit of normal) målt ved spirometri ved minst to målinger i stabil fase.
• Kols-forverringer er hendelser med økte luftveisplager utover vanlige daglige variasjoner i symptomer.
• ICPC-2: R95

Symptomer og funn

• Økt mengde ekspektorat, ofte mukopurulent og av og til blodtilblandet
  • purulent ekspektorat ses oftest ved bakterielle infeksjoner
• Økt dyspne
• Økt hoste
• Feber og nedsatt allmenntilstand
• Funn ved auskultasjon:
  • pipelyder og ofte knatring basalt
  • svekkede respirasjonslyder
• Eventuelt cyanose.

Supplerende undersøkelser

• CRP-prøve:
  • Flertallet av pasienter har CRP < 20 mg/L.
  • Moderat forhøyet CRP-verdi (> 40 mg/L) er vanlig når det kan påvises bakterier i ekspektoratet.
  • Høy CRP (> 100 mg/L), eventuelt i kombinasjon med høyt antall leukocytter, taler for pneumoniutvikling.
• Nasofarynksprøve til PCR kan gi støtte ved mistanke om viral infeksjon eller infeksjon med mykoplasma eller klamydia.
• Ekspektoratprøve til dyrkning og resistensbestemmelse:
  • Vurder ved hyppige eksaserbasjoner/residiv.
  • Bakteriefunn kan både representere kolonisering og etiologisk agens. Ved klinisk terapisvikt og dominerende funn av mikrobe som er resistent mot middelet som er gitt, kan funnet være relevant og gi nyttig veiledning for valg av antibiotika.
• Pulsoksymetri:
  • Pulsoksymetri kan vise mer nedsatt oksygenmetning enn til vanlig.
• Røntgenundersøkelse av thorax er aktuelt ved tvil om diagnosen.

Forsiktighetsregler/videre oppfølging

• Kols-eksaserbasjon kan utvikle seg til pneumoni
• Pasienter innlegges i sykehus ved
  • uttalte symptomer som:
    • dårlig allmenntilstand, tungpust i hvile, cyanose, perifere ødemer eller forvirring
  • betydelig fall i oksygenmetning målt med pulsoksymetri (SpO₂ < 92 %)
  • tidligere alvorlige forverringer med behov for ventilasjonsstøtte
  • manglende respons på behandling eller behov for intravenøs antibiotika
  • alvorlig komorbiditet, f.eks. hjertesvikt
  • vanskelig hjemmesituasjon og/eller lang avstand til sykehus.
• Dersom pasienten ikke legges inn
  • oppfordre til re-kontakt dersom ikke bedring innen to døgn, eller tidligere ved ytterligere forverring
  • avtal kontroll i løpet av 1-2 uker for å vurdere behandlingseffekt.

Differensialdiagnoser

• Astma
• Pneumoni
• Bronkiektasier
• Tuberkulose
• Lungeemboli
• Hjertesvikt