Kirurgi er primærbehandling ved de fleste intrakranielle svulster. Den kirurgiske behandlingen vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye av svulsten som er forenlig med et godt funksjonelt resultat.
Målet med kirurgi er å:
Ulike operasjonsmetoder:
Fjerning av svulst med kraniotomi gjøres ved svulster i hjerne og hjernehinner. Ved kraniotomi åpnes skallen ved at det sages ut en bit av skallebenet. Det videre kirurgiske inngrepet avhenger av svulsttype og beliggenhet. Siktemålet er å fjerne så mye av svulstvevet som mulig.
Pasientens hode fikseres i trepunkts klave for å unngå bevegelser under inngrepet. Det gis antibiotika forebyggende for å forhindre infeksjon, og eventuelt trykksenkende behandling (glukokortikoider) som reduserer hjerneødem preoperativt. Pasienten ligger enten i rygg-, mage- eller sideleie (park bench-leie). Det lages et buet eller rett hudsnitt, og vevet skyves vekk slik at hodeskallen avdekkes. Det sages ut en benlapp, en bit av hodeskallen. Den ytterste hjernehinnen, senehinnen/dura mater, åpnes. Svulsten identifiseres og det tas vevsprøver for å typebestemme svulsten (histologisk undersøkelse og eventuelt frysesnitt). Alt synlig svulstvev fjernes under mikroskopet. Blødninger stanses før operasjonsfeltet skylles rent. Avslutningsvis festes benlappen med metallklemmer, og vevslagene lukkes lagvis.
Bruk av ulike hjelpemidler før og under operasjon gjør det mulig å gjennomføre så fullstendig fjerning som mulig, med godt funksjonelt resultat.
Nevronavigasjon kan brukes til å planlegge den operative tilgangen mest mulig hensiktsmessig og til å lokalisere svulster og andre sykelige og normale strukturer som ligger slik til at de ikke er synlig på hjernens overflate. Hensikten er ikke bare å finne disse svulstene lettere, men også å definere svulstens grenser bedre, slik at man oftere oppnår total fjerning av svulsten. Bilder til navigasjonssystemene kan tas før operasjon (MR, CT) og under operasjon (MR, ultralyd).
Svært ofte brukes ultralyd under operasjonen. Denne metoden gir et godt overblikk over lokalisering av svulsten og andre strukturer, i tillegg at man fortløpende får informasjon over hvor mye av svulsten som er fjernet. Metoden kombineres gjerne med nevronavigasjon.
Nye avanserte MR-metoder (se punkt Bildediagnostiske undersøkelser av svulster i sentralnervesystemet) kan brukes til å kartlegge viktige funksjonelle områder og anatomiske strukturer i henholdsvis grå og hvit substans i hjernen, samt deres beliggenhet i forhold til hjernesvulster. Disse metodene er tatt i rutinemessig bruk ved reseksjon av hjernesvulster, hvor informasjonen fra disse undersøkelsene blir benyttet preoperativt til planlegging av operasjonen og intraoperativt til navigasjon under inngrepet.
Våken kraniotomi er operasjoner der pasienten er våken gjennom deler av inngrepet. Dette er aktuelt når svulsten ligger i eller nær funksjonelle områder (for eksempel motorikk eller språk) for å bevare den aktuelle funksjonen mest mulig.
Bruk av nevrofysiologisk monitorering og kortikal stimulering for å monitorere viktige kroppslige funksjoner under operasjon kan være gunstig for å unngå skader.
Ved flere svulsttyper, som for eksempel meningeom og lavgradig meningeom, er pasientens prognose avhengig av så total svulstfjerning som mulig (Rogers et al., 2015). MR-kontroll tas innen 48 timer postoperativt for å vurdere om hele svulsten er fjernet (Wen et al., 2010). Bandasje fjernes vanligvis etter noen få dager. Metallklemmer og sting fjernes etter cirka 10 dager. Pasienten mobiliseres raskt etter kirurgi og utskrives normalt til lokalsykehus 2–3 dager etter operasjon.