Dersom man ikke kan stille en sikker diagnose etter radiologisk og klinisk undersøkelse av pasienten, skal svulsten biopseres. Biopsitilgang ved grovnålsbiopsi eller åpen biopsi må først avklares med kirurg ved sarkomsenter. Biopsikanalen skal plasseres slik at den ikke unødig berører viktige kar, nerver eller muskelgrupper. Ved biopsi er det fare for kontaminasjon av kreftceller i biopsikanalen. Hvorvidt dette øker risikoen for et klinisk residiv, er usikkert (Robertson et al., 2011). Risikoen er minimal ved biopsi av abdominale/retroperitoneale sarkomer (Berger-Richardson et al., 2017; Eriksson et al., 2016; van Houdt et al., 2021). Ved ekstremitetslokaliserte svulster er det tradisjon å gjøre innstikket slik at biopsikanalen enkelt kan fjernes ved en senere kirurgisk reseksjon. Dette praktiseres ikke ved abdominale/retroperitoneale sarkomer. Biopsi kan tas veiledet av palpasjon, ultralyd, røntgengjennomlysning eller CT.
Ved gynekologiske sarkomer tas biopsi vanligvis ultralydveiledet transvaginalt i forbindelse med palpasjon i narkose, og eventuelt fraksjonert abrasio. Stikkanalen bør hvis mulig legges slik at denne kan eksideres ved etterfølgende operasjon.
Finnålspunksjon (FNAC) gjøres ved hjelp av en tynn nål og tar ut enkeltceller fra svulsten. FNAC kan utføres poliklinisk og uten bedøvelse og kan være et nyttig tilskudd initialt i utredningen av sarkomer i ben og bløtvev.
Grovnålsbiopsi kan gjøres ved både ben- og bløtvevssvulster. Ved grovnålsbiopsi får man ut en vevssylinder som viser vevsarkitektur, og ikke bare enkeltceller som ved FNAC. Grovnålsbiopsi bør være gullstandard ved utredning av sarkom.
Åpen biopsi gjøres hovedsakelig ved bensvulster eller i tilfeller hvor grovnålsbiopsi ikke gir tilstrekkelig materiale. Åpen biopsi praktiseres ikke ved abdominale/retroperitoneale svulster der radikal kirurgi er mulig.