Oversikt - CBRNE

Denne nasjonale faglige medisinske retningslinjen omhandler hendelser der personer utsettes for farlige kjemiske stoffer (C - Chemical), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), stråling fra nukleært materiale (N) og/eller eksplosiver (E). Skadepotensialet til C, B og RN-agens er så stort at de har vært brukt som alternativer til konvensjonelle våpen i krigføring. I dag brukes begrepet «CBRNE» også om andre typer hendelser som kan forårsake alvorlig sykdom eller stor skade, uavhengig av årsak. Både industriuhell, tilsiktet skade (terror), utbrudd av særlig alvorlig smittsom sykdom og andre hendelser som krever spesialisert kompetanse omfattes av Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap 2016 – 20201 og Stortingsmelding 10 – Risiko i et trygt samfunn (2016 – 2017)2.

Målgruppene for retningslinjen er personell i og utenfor helsetjenesten, samt industrivernpliktige virksomheter, som forventes å kunne håndtere CBRNE-hendelser med personskade på operativt, operasjonelt og strategisk nivå. Retningslinjen omfatter tiltak som er nødvendige for å sikre god helsehjelp og som skal beskytte pasienter, innsatspersonell og befolkningen for øvrig mot helseskade. For en bredere fremstilling av fagområdet vises det til «Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin» (helsebiblioteket.no)3 og referanselisten bakerst i dokumentet.

Den nasjonale retningslinjen er faglig og normativt bindende for alle som yter organisert helsehjelp ved CBRNE-hendelser. Den bygger på føringer gitt i lov, forskrift og nasjonale planverk. Blant de viktigste er smittevernloven4, folkehelseloven5, spesialisthelsetjenesteloven6, arbeidsmiljøloven7, helse- og omsorgstjenesteloven8, lov om helsemessig og sosial beredskap9, strålevernforskriften10, International Health Regulations (IHR)11 og nasjonal helseberedskapsplan12. Den enkelte helse- og beredskapsaktørs rolle og ansvar er imidlertid ikke omtalt i større grad enn det som er nødvendig for å forstå innholdet i retningslinjen. For en nærmere redegjørelse av kommunens, kommunelegens, industrivernets og andre aktørers ansvar, roller og myndighet vises det til lovverket.

Fordi helsetjenesten og nødetatene er ulikt organisert i forskjellige deler av landet, beskriver retningslinjen i hovedsak hva og hvordan ting bør gjøres og ikke alltid hvem som har ansvaret på lokalt nivå. Dette må avklares i lokale aktørers beredskapsplaner og i beredskapsplaner for kommunale helse- og omsorgstjenester9.

CBRNE-stoffer fremkaller ikke alltid akutt sykdom. Noen ganger blir man først klar over at en hendelse har funnet sted i ettertid, når sykdomstegn begynner å vise seg. Hendelser kan også strekke seg ut i tid og få betydning for folkehelsen generelt. Håndteringen vil derfor kunne involvere en lang rekke aktører i og utenfor helsetjenesten, inkludert forsterkningsressurser fra Sivilforsvaret, Forsvaret og ulike fagmyndigheter. For lettere å forstå at man står ovenfor en CBRNE-hendelse i en tidlig fase, er grunnleggende kunnskap og scenarioforståelse nødvendig. Slik kompetanse tilegnes best gjennom formalisert opplæring, gode planverk og øvelser.

Retningslinjen er delt opp i syv kapitler som skiller mellom håndtering og behandling ved CBRNE-hendelser generelt og det som gjelder spesielt for medisinsk behandling ved kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive hendelser. Kapitlene har derfor ulikt detaljnivå. Tabeller og figurer er laget med et format som gjør dem anvendelige også som undervisningsmateriell. Viktig informasjon er angitt med «✓» og anbefalinger er angitt med «●».