Pasienter med MTC bør følges opp minst 20 år etter operasjonen. Det anbefales måling av s-calcitonin og CEA hver 6. måned de første 2 år, deretter årlig. Hos kurerte pasienter er calcitonin etter total thyroidektomi ikke påvisbar. Stimulasjonstest for calcitonin etter operasjon for MTC er sjelden indisert. Hos pasienter med påvisbar s-calcitonin gir testresultatet ikke noen relevant tilleggsinformasjon. Hos pasienter uten påvisbar s-calcitonin finnes det en veldig liten gruppe som vil la seg stimulere. Informasjonen som trekkes fra testresulatet (at pasienten sannsynlig ikke er kurert men har mikroskopisk sykdom) har imidlertid ikke noen diagnostiske eller terapeutiske konsekvenser. Mange pasienter kan ha lave, målbare calcitoninverdier over år uten at man finner restvev eller residiv. Calcitonin har kort halveringstid i blodet og kan normalt svinge en del. Dette må man ta hensyn til ved vurdering av endringer. Det er vanlig å beregne doblingstiden for calcitonin. Kort doblingstid er tegn på progresjon og noe dårligere prognose.

Hos pasienter med sporadisk MTC som er operert med hemithyroidektomi bør imidlertid en stimulasjonstest ca. 3–6 måneder etter operasjonen vurderes.

Hos pasienter med ikke påvisbar s-calcitonin og CEA bør UL hals gjennomføres årlig de første 5 år, deretter kan avstandene utvides. Det er ikke indikasjon for annen bildediagnostikk.

Pasienter med MTC bør følges ved et thyroideasenter.

Pasienter med familiær MTC bør følges av enten endokrinolog eller endokrinkirurg med hensyn på andre endokrine manifestasjoner.

Pasienter med MEN 2B representerer en spesiell utfordring og bør kun følges av en erfaren spesialist på et universitetssykehus.

I tillegg til calcitonin og CEA kan det være nyttig å måle andre markører som proGRP og eventuelt kromogranin A. Tumors evne til produksjon av andre tumormarkører kan mulig si noe om subgrupper av MTC, og dermed om prognose.