• For behandling av AIS, se avsnitt "Adenocarcinoma in situ" i kapittel Diagnostikk.
• Lokale destruktive metoder (kryo, laservaporisering, diatermi) anbefales ikke som primær behandling for CIN2+, fordi man ikke får histologi til vurdering av grad og utbredelse.
• Konisering øker risiko for preterm fødsel (Kyrgiou et al., 2016). Se kapittel «Premaligne og maligne forandringer i cervix i svangerskapet», veileder i obstetrikk.
• Man må få med overgang sylinder-platepitel (SCJ) og øvre del av lesjonen dersom man velger å konisere.
• Ved ufri øvre/endocervikale reseksjonskant er risikoen for residiv høyere enn ved ufri nedre/vaginale reseksjonskant.
• CIN1 er uttrykk for HPV infeksjon, og behandles i utgangspunktet ikke. Ved persistens i 12–24 måneder, kan man gjøre en klinisk vurdering i forhold til alder og fremtidig fertilitets ønske hvis man skal behandle. Unngå diagnostisk konisering pga persisterende HPV infeksjon uten cytologiske funn. Erfarne kolposkopister kan vurdere å behandle med ablasjon (vaporisering med diatermi eller laser) ved vedvarende CIN 1, dersom TZ 1 og 2 foreligger. Man må sørge for minst 6 mm dybde ved behandlingen.
• CIN 2 skal i regelen behandles, men kan observeres hos kvinner under 30 år dersom: lesjonen er liten, avgrensbar og ikke omfatter cervical kanalen (TZ1 og TZ2), lesjonen ikke er forårsaket av HPV16 og dersom utgangscytoloig ikke viste HSIL. Studier har vist at opptil 60 % av CIN2 lesjoner hos kvinner under 30 år går i regress i løpet av 2 år, mens risikoen for progresjon er 11 % (Tainio et al., 2018). Ekspektanse kun ved forventet god compliance; kontroll hver 6 mnd. med cytologi, HPV test, kolposkopi og ev biopsi, i maksimum 2 år.
• Utredning og behandling av premaligne lidelser i cervix skal meldes til Kreftregisteret på eget IN-skjema.

• Indikasjon for konisering:
  • CIN 2+ (hos ikke-gravide), se ovenfor.
  • Ved mistanke om mikroinvasjon ved kolposkopi vurdert av erfaren kolposkopist, skal det gjøres diagnostisk konisering.
  • Dersom biopsier viser tidlig/mikroinvasivt karsinom, uten makroskopisk tumor, er diagnostisk kon indisert.
  • Ved makroskopisk tumor, ta biopsi og evt cervikal abrasio. Angi tumors størrelse og utbredelse.
  • Ved uavklart histologisk diagnose, dvs. diskrepans mellom cytologisk og histologisk diagnose (diagnostisk konisering).
  • I utvalgt tilfeller ved persisterende CIN 1.
• Metode:
  • Kolposkoper alltid før konisering.
  • Slynge (LEEP / LOOP / LLETZ)/ nåleeksisjon (NETZ) / laser.
  • Fortrinnsvis i lokalanestesi. I vanskelige tilfeller kan narkose vurderes.
• Konus størrelse:
  • Lesjonen bør fjernes kolposkopiveiledet med en dybde på minimum 8 mm.
  • Behandling tilpasses type transformasjonssone (TZ).
  • TZ bør tilstrebes fjernet i sin helhet.
  • Overgangen mellom sylinder og plateepitel (SCJ) skal fjernes (Tatti et al., 2013).
  • Hos unge med fremtidig barneønske bør minst mulig vev fjernes (konus dybde viktigere å begrense, enn konus overflate) (Nøhr et al., 2007; Sadler et al., 2004; Tropé, 2014).
  • Generell vaporisering/elektrokoagulering av sårbunn og reseksjonskantene er kun for hemostase. Unngå cervical kanalen pga økt stenose risiko.
  • Ved endocervical lesjon eller AIS, og bekymring for om øvre reseksjonsrand er fri, kan det tas avsluttende prøve fra endocervix med curette for vurdering av inngrepets radikalitet.

• Vurderes ved persisterende eller residiverende CIN 2+ etter tidligere konisering/re-konisering eller ved tilleggsindikasjon. Vurder om man kan komme til mål med re-konisering før hysterektomi.
• Vaginal hysterektomi er egnet, da man har best oversikt over evt. forandringer på ektocervix. Uansett operasjonsmetode, skal man kartlegge dysplastiske forandringer og utbredelse ved å kolposkopere og evt. bruke jod for å få fjernet forandringene med god margin. Slimhinnene i vaginaltoppen bør ikke dras inn i suturene, da evt. gjenværende dysplasi kan bli vanskelig å oppdage ved påfølgende kontroller.
• Mer liberal holdning til hysterektomi ved AIS da dette er en multifokal sykdom, fri rand kan være vanskelig å oppnå og cytologibasert kontroll av sylinderepitel er mer usikker (Li et al., 2013).
• Hysterektomi bør anbefales til kvinner over fertil alder, hvis det ikke er frie render etter rekonisering og det er unormal celleprøve eller positiv HPV test ved kontroll.
• Ved ikke fri nedre rand etter hysterektomi for CIN2+ skal suspekte lesjoner biopseres.

Tidlige komplikasjoner (innen 1 dag)

• Peroperativ perforasjon til nabo organer.
• Per- eller postoperativ blødning (Hagen et al., 1998). Behandles med: Tampong/kompresjon, Cyklokapron (lokalt/systemisk), sutur.
• Infeksjon: Behandles med antibiotika iht. resistensbestemmelse, evt.: Flagyl/Doxycyclin.

Senkomplikasjoner (senere enn 14 dager)

• Cervix stenose (dysmenorè, hematometra) (Hagen et al., 1998). Risikoen øker hos postmenopausale kvinner, og kan maskere senere endometriecancer. Det finnes få studier som omhandler dette.
• Prematur fødsel (cervix insuffisiens) (Kyrgiou et al., 2006; Sjøborg et al., 2007).
• Sen abort (Larsen, 2011).

Angående cerclage i aktuelt, og kontroller i påfølgende svangerskap; se Veileder i Obstetrikk (Iversen et al., 2014) på Den norske legeforening sine nettsider.