Behandling med bisfosfonater reduserer skjelettskade og gir økt totaloverlevelse. Også pasienter uten skjelettskade ved diagnosetidspunkt har effekt. Både bisfosfonater og denosumab kan gi osteonekrose i kjeven etter langvarig behandling. Pasienter bør vurderes av tannlege før oppstart av bisfosfonat, og alle pasienter bør få tillegg av Kalsiumpreparat med D-vitamin. dosering 1000/800.

Anbefaling profylaktisk behandling med bisfosfonater:

• Zoledronat 4 mg iv. over 15 min hver 4. uke. Behandlingstid 2 år. Hvis pasienten oppnår VGPR, kan behandling avsluttes etter minst 1 års behandling.

Ved tilbakefall må bisfosfanatbehandling vurderes i den enkelte pasient. Man må vurdere totalmengden bisfosfanat de har fått, hvorvidt de har skjelettsykdom og hvorvidt den er økende. Hvis man starter behandling på nytt kan den begrenses til ett års behandling, og man kan vurdere å øke intervallet opp mot 3 måneder. Bisfosfonater anbefales ikke hvis GFR<30 ml/min. Denosumab kan brukes i denne situasjonen, men man må være obs på potensiell hypokalsemi. Det skal gis en avsluttende dose zoledronsyre når man avslutter denosumab.

• Ved kombinasjonen hypogammaglobulinemi og residiverende infeksjoner med kapselkledde bakterier anbefales substitusjon med immunglobulin. Det samme med kombinasjon av hypogammaglobulinemi og én alvorlig infeksjon med kapselkledde bakterier. Ved stor infeksjonsproblematikk som ikke fyller disse kriteriene, kan det også forsøkes. Det brukes forskjel­lige preparater i forskjellige helseforetak, se egne instrukser for dosering. Behandlingen avsluttes hvis infeksjonstendensen ikke bedres. Pasienter som behandles med bispesifikke antistoffer skal alltid substitusjon med immunglobuliner hvis IgG faller under 4.
• Anbefaling Herpes Zoster profylakse ved proteasomhemmer, CD-38 antistoff og til 3 måneder etter HMAS.
• Valtrex 250 mg x 2 po, avsluttes 1–2 måneder etter proteasomhemmer, og 3 mnd etter CD-38-antistoff.Vi anbefaler den rekombinante herpes-zoster-vaksinen til alle pasienter etter HMAS, og også til alle andre myelomatosepasienter.

Ved anemi er det viktig å utelukke andre vanlige årsaker. Et minimum er utredning med retikulocytter, ferritin, B12, folat og homocystein. Hvis ingen andre årsaker kan påvises og det er behov for behandling av anemi, kan erytropoiesestimulerende medikamenter (ESA) prøves.