Ved osteoradionekrose etter fullført behandling er det nødvendig å kirurgisk fjerne dødt benvev (sekvester) og rekonstruere med mikrovaskulære transplantat. Vanligvis gis antibiotika og hyperbar oksygenbehandling før og etter rekonstruksjon.

Kjevesperre kan bli et problem særlig for pasienter som er operert og strålebehandlet i overkjeve og tyggemuskulatur. Det er vanlig at kjevesperren øker noen måneder etter behandlingen, og kan senere variere eller avta. Tøying av kjevene, eventuelt med hjelp av trespatler, treskrue eller spesielt konstruerte tøyningsinstrument (Terabite o.l.), kan være til hjelp.

Smerter ved hode/halskreft kan forårsakes av kreftsykdommen selv, eller som en følge av behandling og/eller komplikasjoner. Behandling bør rettes mot den underliggende årsak til smertene. WHOs smertetrapp bør benyttes for valg av smertestillende medikament (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Respirasjonsproblemer kan forekomme før, under og etter behandling. Trakeostomi eller laryngektomi (ved strupekreft) kan være aktuelt. Pasienten har i så fall behov for veiledning og opplæring i stell og håndtering av kanyle/stoma, samt i andre konsekvenser av å skulle leve med endret luftvei. Det kan også være behov for opplæring av personale i kommunehelsetjenesten (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Hørselsproblemer kan oppstå som følge av tumorvekst, kirurgi eller strålebehandling. Cisplatin kan også medføre redusert hørsel grunnet ototoksisitet. Før radiokjemoterapi vurderes baseline audiometri, og etter behandling må et eventuelt hjelpebehov avklares. Pasienter som får strålebehandling i og omkring mellomøret bør ta høreprøve ved symptomer på nedsatt hørsel etter gjennomført behandling (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Ved lymfødem bør pasienten få henvisning til fysioterapeut for lymfedrenasje (Sundhedsstyrelsen, 2015). Kirurgi kan gi hardere vev på hals og i ansikt, og i kombinasjon med strålebehandling kan det også gi nedsatt bevegelighet (Galloway et al., 2016).

Endret utseende kan eksempelvis skyldes operasjon, lammelser, endret pigmentering eller arr. Forandringene kan være vanskelig å skjule for omverdenen. Pasientens behov for støtte til å mestre situasjonen må vurderes (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Pasienten kan ha behov for rehabilitering knyttet til at øyne og syn er rammet av behandling. Dette kan eksempelvis skyldes tumorvekst eller behandling i dette området. Pasienten kan også ha pareser eller endokrine seneffekter av behandling som krever spesiell oppmerksomhet (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Pasienter med hode/halskreft kan i likhet med andre kreftpasienter oppleve eksistensielle/åndelige problemer i forbindelse med sykdommen. Det bør tilbys støttende samtaler med pasient og pårørende. Behov for samtale med psykolog, prest eller annen åndelig leder bør vurderes og tilbys (Sundhedsstyrelsen, 2015).

Pasienten bør orienteres om mulighetene som finnes med tanke på psykisk rehabilitering hos eksempelvis psykolog. Fastlege som kjenner pasient og familie bør involveres. Det er også viktig å huske støtte til de pårørende, som kan være en viktig ressurs for pasienten (Sundhedsstyrelsen, 2015).