Fordi tynntarmskreft er sjelden og sykdommen er forbundet med flere genetiske syndromer, anbefaler Handlingsprogrammet at alle pasienter med tynntarmskreft skal tilbys genetisk vurdering med tanke på Lynch syndrom, familiær adenomatøs polypose og Peutz-Jeghers syndrom.

Familiær adenomatøs polypose

FAP er en autosomal dominant tilstand karakterisert ved mutasjoner av APC-genet lokalisert på kromosom 5q21 (Galiatsatos et al., 2006). Pasienter med FAP utvikler et stort antall polypper i tykktarmen i tidlig ungdom og de fleste med klassisk FAP har utviklet polypper ved 25 års alderen. Undergrupper med andre mutasjoner kan utvikle færre polypper og med debut senere i livet (Shenoy, 2016). En studie av 1255 pasienter med FAP, hadde 57 (4,5%) adenokarsinom i øvre gastrointestinaltraktus. Den primære lokalisasjonen var duodenum med 29 tilfeller (50%), ampulla Vateri hos 10 (18%), ventrikkel hos 7(12%), jejunum 5 (8,5%) og ileum 1 (1,7%) (Jagelman et al., 1988). Selv om livstidsrisikoen for å utvikle duodenalkreft hos en FAP pasient er mindre enn 5%, er denne kreftlokalisasjonen hovedårsaken til kreftrelatert død hos pasienter som har fått utført koloproktektomi (Bülow et al., 1995).

Peutz-Jeghers syndrom

PJS er en autosomal dominant tilstand karakterisert ved multiple hamartom og adenomatøse tynntarmspolypper vesentlig i jejunum og ileum. De fleste pasienter har mutasjoner i STK11-genet (Hemminki et al., 1998; Jenne et al., 1998). Andre genetiske mutasjoner kan også være involvert fordi omtrent halvparten av pasientene med PJS har ikke STK11/LKB1-mutasjoner (Lim et al., 2003).

Tynntarmskreft kan oppstå både fra hamartomatøse og adenomatøse polypper. Relativ risiko for å utvikle adenokarsinom er beregnet til 520 sammenlignet med normalpopulasjonen, og livstidsrisikoen for å utvikle adenokarsinom i tynntarmen er beregnet til mellom 1,7% og 13% for pasienter med PJS (Giardiello et al., 2000).

Lynch syndrom

Lynch syndrom er en arvelig tilstand forårsaket av mutasjoner i DNA mismatch repair (MMR) genene (MLH1, MSH2, MSH6, PMS2). Pasienter med Lynch syndrom har en livstidsrisiko på 4% for å utvikle tynntarmskreft. Det tilsvarer en relativ risiko på mer enn 100, sammenlignet med normalbefolkningen (Giardiello et al., 2000; Koornstra et al., 2008; Vasen et al., 1996).