Det er enighet om at rehabiliteringstilbudet for norske pasienter med hjernesvulst per i dag er for dårlig organisert. Rehabiliteringsinnsatsen bør inkludere vurdering av motoriske, sanse- og kognitive funksjoner, evne til å utføre daglige aktiviteter og deltagelse i sosiale og om mulig yrkesmessige sammenhenger. Pasienter med hjernesvulst og deres pårørende har ofte et stort behov for praktisk og sosialmedisinsk bistand. Vurdering av behov for og igangsetting av aktuelle tiltak bør inngå i et rehabiliteringstilbud.

Forutsetningen for å oppnå gode resultater i rehabiliteringen er bruk av tverrfaglig tilnærming, individualisert med hensyn på den enkeltes behov, ønsker og prognose. Dette bør også ligge til grunn ved sammensetting av det tverrfaglige teamet. Teamet kan omfatte lege, sykepleier, logoped, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og nevropsykolog, eventuelt også andre spesialfunksjoner. Et samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste er nødvendig og ønskelig for den videre rehabiliteringen, tilrettelegging av hjemmeforhold og sosialmedisinske aspekter i det videre forløpet. Palliativt team kan med fordel kobles inn tidlig hos pasienter med uhelbredelig sykdom.

Pasientene bør vurderes tidlig i forløpet, helst i den postoperative fasen. Det må da tas stilling til pasientens behov for rehabiliterende behandling, og om et spesialisert eller kommunalt rehabiliteringstilbud vil være best egnet for den enkelte. Pasientgruppen er heterogen og trenger i stor grad individualiserte tilbud. Realistiske målsettinger og vurdering av nytteverdi for den enkelte pasient i lys av allmenntilstand, leveutsikter, livskvalitet og egne ønsker må derfor være sentralt i rehabiliteringsprosessen, spesielt ut i forløpet av aggressiv kreftsykdom.

Studier viser at pasienter med hjernesvulst kan ha like gode resultater av målrettet rehabilitering som andre pasientgrupper (Finch et al., 2014; Gehring et al., 2009; Gehring et al., 2008; Huang et al., 1998; O'Dell et al., 1998; Waagemans et al., 2011; Zucchella et al., 2013). Studiene er imidlertid få og basert på små og heterogene populasjoner. Kognitiv rehabilitering er utprøvd i mindre studier. En Cochraneoversikt konkluderte med at det så langt ikke forelå randomiserte kontrollerte studier eller kontrollerte kliniske studier som med sikkerhet viser at multidisiplinær rehabiliterende behandling bedrer funksjon eller livskvalitet. Imidlertid har man en kontrollert studie og flere studier med lavere evidensnivå som indikerer gunstig effekt (Khan et al., 2015; Liu et al., 2009). Man konkluderte videre med at det ikke foreligger noen evidens for en motsatt effekt, og at det er et stort behov for høykvalitetsstudier i dette feltet.