Utsatt behandling innebærer å avvente behandling hos pasienter med usikker gevinst av umiddelbar behandling. Dette omfatter aktiv overvåkning hos menn som er kandidater for kurativ behandling eller symptomstyrt oppfølging hos menn som ikke er kandidater for kurativ behandling. Utsatt behandling kan også innebære at beslutning om kurativ eller ikke-kurativ behandling først gjøres etter en periode med observasjon slik at man kan vurdere sykdomsutviklingen.

Aktiv overvåking

Selv om et populasjonsbasert screeningprogram ikke er innført i Norge, får de fleste menn stilt diagnosen prostatakreft med bakgrunn i en forhøyet PSA-verdi. Dette har medført at flere får diagnostisert prostatakreft i et tidlig stadium, noe som igjen er med på å øke den enkelte pasients risiko for overbehandling (Ilic et al., 2011; Schröder et al., 2014). For å unngå at tidlig diagnostikk fører til overbehandling, er aktiv overvåking tatt inn som et alternativ til umiddelbar kurativ behandling. Aktiv overvåking er definert som oppfølgning av pasienter med prostatakreft med intensjon om å tilby kurativ behandling til pasienter som viser tegn til sykdomsprogresjon. Aktiv overvåking er med andre ord rettet mot pasienter som er aktuelle for kurativ behandling og må ikke forveksles med symptomstyrt behandling.

Inklusjon i aktiv overvåking

Normalt sett har mennene allerede fått tatt MR av prostata før biopsi, i henhold til pakkeforløpet for prostatakreft. Dersom dette ikke er tatt, anbefales MR før inklusjon i aktiv overvåking. Hvis MR gir mistanke om understaging eller undergradering, anbefales restaging med målrettede biopsier mot suspekte lesjoner før beslutning om inklusjon tas.

Aktiv overvåking er anbefalt tilnærming for pasienter med lavrisiko prostatakreft (Klassifikasjon og staging), da risiko for overbehandling er svært stor. Det er ikke etablert konsensus for grenser for PSA-tetthet, antall positive nåleprøver eller MR-vurdert tumorvolum.

Pasienter med gunstig intermediær sykdom,, kan også tilbys aktiv overvåking.

Pasienter med primær ISUP grad 3 eller høyere, intraduktal vekst, sarkomatoid eller småcellet histologi, er hovedsakelig ikke egnet for aktiv overvåking.

Pasienter med høy PSA-tetthet, stort tumorvolum, kribriform vekst og/eller perinevral infiltrasjon (PNI), har større risiko for progresjon og ugunstig endelig patologi og kan tilbys kurativ behandling på tross av klassifisering som lavrisiko eller gunstig intermediær sykdom.

Aktiv overvåking bør gjøres i samarbeid med fastlegen, forutsatt at fastlegen mottar et tydelig notat om hyppighet og innhold av kontrollene samt aksjonsgrenser for rehenvisning. For å initiere et slikt samarbeid bør pasienten få muntlig og skriftlig informasjon om den videre oppfølgingen som også inkluderer pasientens individuelle PSA-terskel for rehenvisning til spesialisthelsetjenesten.

Se kapittel 12.1 for anbefalt oppfølgingsplan

Symptomstyrt oppfølging (watchful waiting)

Symptomstyrt behandling kan benyttes for pasienter der det ikke er aktuelt med kurativ behandling, men som skal ha lindrende behandling ved utvikling av symptomer, enten lokalt eller pga. metastatisk sykdom. Noen pasienter i denne gruppen kan ha utviklet spredning uten at de har fått symptomer. De bør da vurderes for behandling med mål om å beskytte mot plager som spredning av kreft senere kan gi. Tegn på slik skjult spredningssykdom vil oftest sees i blodprøver med raskt stigende PSA, eller påvirkning av nyrefunksjonen med stigende kreatinin.

Tabell som viser forskjell mellom aktiv overvåking og symptomstyrt behandling (adaptert tabell 6.1.1. EAU guideline 2023)

(adaptert tabell av tabell 6.2.1, EAU-guideline 2024)

DRE = digital rektal undersøkelse, PSA = prostataspesifikt antigen, MR = magnet resonans tomografi

Hentet fra EAU Guidelines 2024 (Cornford et al., 2024). Copyright EAU 2024

EAU24 6.2.1 Prostate Cancer - TREATMENT - Uroweb