Opp mot 40% av pasienter med generalisert sykdom utvikler hjernemetastaser i løpet av sykdomsforløpet, men autopsistudier har vist forekomst opp til 74% (Sampson et al., 1998). Behandling av hjernemetastaser må vurderes utfra metastaseutbredelse i hjernen, pasientens allmentilstand og utbredelse av ekstrakraniell sykdom. Ved solitære metastaser har kirurgi tradisjonelt vært førstevalg, men i senere år har stereotaktisk stråling fått et større innpass. Medikamentell behandling har tradisjonelt vært lite benyttet ved hjernemetastaser da studier har vist marginal effekt. Temozolomid har tidligere vært benyttet da medikamentet krysser blod-hjernebarrieren. I en fase 2-studie med asymptomatiske hjernemetastaser hvor 80 % fikk temozolomide som førstevalg, fikk kun 7% intrakraniell respons med median PFS 1,2 måneder (Agarwala et al., 2004).

For medikamentell behandling av hjernemetastaser, se Anbefalinger om kontrollens hyppighet og bruk av billeddiagnostikk.

Kirurgisk behandling og stereotaktisk strålebehandling gir likeverdige resultater ved solitære hjernemetastaser som har egnet lokalisasjon for operasjon.

Kirurgi bør vurderes spesielt hvis det foreligger 1, ev. 2 hjernemetastaser, og det er behov for:

1. en histologisk diagnose, og det ikke finnes andre metastaser som er lettere tilgjengelig for biopsi
2. rask reduksjon av masseeffekten

Kirurgi kan i noen tilfelle også være aktuelt ved multiple metastaser der en stor lesjon medfører masseeffekt. En forutsetning for kirurgi er at lesjonen er lett tilgjengelig og at eventuell ekstrakraniell sykdom er under kontroll.

Postoperativ stereotaktisk strålebehandling mot operasjonskaviteten bør vurderes.