Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å planlegge oppfølgning av pasienter etter strålebehandling. Oppfølgingen kan skje i samarbeid med fastlegen. Arbeidsfordelingen vil variere fra sykehusområde til sykehusområde. En del av oppfølgingen bør med fordel skje hos fastlegen. De første kontrollene vil som oftest være hos behandlende sykehus. Intervallene mellom kontrollene vil være avhengig av evt. type adjuvant behandling og plager etter behandling. Pasientene bør kontrolleres i totalt 5 år etter avsluttet behandling. Om pasienten har fått hormonbehandling teller man 5 år etter avsluttet hormonbehandling. Det anbefales måling av PSA og klinisk kontroll med fokus på bivirkninger og residiv. Spesielt under/etter hormonbehandling er det viktig å fokusere på fysisk aktivitet, kondisjonstrening, styrketrening og vektkontroll. Om pasienten har symptomer på hypogonadisme etter avsluttet hormonbehandling kan testosteronnivåer måles. Evt. substutisjon med testosteron bør ikke vurderes før ca. 2 år etter avsluttet hormonbehandling. Oppfølging etter 5 år bør vurderes individuelt med tanke på videre oppfølging ut fra blant annet komorbiditet og forventet livslengde. Pasienter behandlet for prostatakreft har økt risiko for blærekreft. Hematuri i perioden rett etter strålebehandling er vanlig. Dersom pasienten har vedvarende hematuri, bør pasienten henvises til cystoskopi. Mange har lett for småblødninger i rektum. Dersom disse vedvarer, kan pasienten henvises til rektoskopi og evt. behandling med laser. Pasienten kan rehenvises til urologisk avdeling ved plagsom urininkontinens eller andre vannlatingsplager (strålecystitt), og/eller for videre hjelp med seksuell rehabilitering.

Lenke til kapittel 8.12. Bivirkning ved kurativ behandling