Bakgrunn og arbeidsprosess ved 1. utgave

Sist oppdatert: 20.10.2020
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Utvikling av de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling var et viktig tiltak under Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009 (Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009, 2006) (forlenget til 2011). Og videre utvikling av de nasjonale handlingsprogrammene var en kjerneoppgave i oppfølging av Sammen mot kreft – Nasjonal Kreftstrategi 2013–2017 (Sammen - mot kreft: nasjonal kreftstrategi 2013-2017, 2013), og i videreføringen og oppdateringen av denne, jf. Nasjonalt kreftstrategi Leve med kreft (2018–2022) (Leve med kreft: nasjonal kreftstrategi (2018–2022), 2018). Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Helsedirektoratet rettet en henvendelse til Norsk nevroendokrin Tumorguppe og ba om forslag til representanter til en arbeidsgruppe som skulle settes sammen av legespesialister fra rele­vante spesialiteter. Alle nødvendige faggrupper og alle helseregioner skulle være representert.

De regionale helseforetakene (RHF-ene) ble gitt mulighet til å gi tilbakemelding på arbeids­grup­penes sammensetning. RHF-ene ble også bedt om at fagfolk innenfor rammen av sin arbeidstid ble fristilt til retningslinjearbeidet, i henhold til tidligere Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Tidligere Kunnskapssenteret – nå Folkehelseinstituttet – bisto gruppen med metodestøtte, søk og gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ferdigstilte i samarbeid med arbeidsgruppen et høringsutkast som ble sendt på høring til RHF-ene, Den norske legeforening, Kreftforeningen og Nevroendokrin Tumorgruppe i april 2018. Etter høring vurderte arbeidsgruppen og Helsedirektoratet høringsinnspillene og justerte handlingsprogrammet. Endelig første utgave ble ferdigstilt og publisert av Helsedirektoratet i juni 2018.

Arbeidsgruppe – første utgave av handlingsprogrammet

Arbeidsgruppen har bestått av:

  • Øyvind Hauso (gastroenterolog), St. Olavs Hospital – leder av arbeidsgruppen
  • Erling Bringeland (kirurg), St. Olavs Hospital
  • Astrid Dalhaug (onkolog), Nordlandssykehuset
  • Jon Florholmen (gastroenterolog), Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Gunter Kemmerich (radiolog), Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet
  • Geir Olav Hjortland (onkolog), Oslo Universitetssykehus – Ullevål
  • Eva Hofsli (onkolog), St. Olavs Hospital
  • Thuy Lu (nukleærmedisiner), Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Patricia Mjønes (patolog), St. Olavs Hospital
  • Halfdan Sørbye (onkolog), Haukeland Universitetssykehus
  • Jon Arne Søreide (kirurg), Stavanger Universitetssykehus
  • Espen Thiis-Evensen (gastroenterolog), Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet

Åse Skår i Folkehelseinstituttet (sluttet 2017), bisto gruppen med metodestøtte, litteratursøk og gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Arbeidsgruppe – andre utgave av handlingsprogrammet

Den samme arbeidsgruppen som utarbeidet førsteutgaven av handlingsprogrammet har gjennomgått og oppdatert handlingsprogrammet i 2020. I tillegg har følgende personer bidratt:

  • Trond Bogsrud (nukleærmedisiner), Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Oddvar Sandvik (kirurg), Stavanger Universitetssykehus
  • Gå til avsnitt
  • Lukk