Korrekt utført kirurgi er den viktigste behandlingen for gynekologiske sarkomer, og innebærer ofte samarbeid mellom gynekolog og kirurg med kompetanse i abdominal sarkomkirurgi. De samme prinsipper som for sarkomkirurgi for øvrig bør følges, og gjentas ikke i dette avsnittet.

Total hysterektomi er vanligvis indisert ved mistanke om sarkom i uterus. Ved endometriestromasarkom (ESS) foretrekkes radikal hysterektomi der noe av parametriet tas med; dette fordi disse tumorer har betydelig tendens til innvekst i parametriet, eventuelt bare som intravaskulær invasjon, hvilket er vanskelig å vurdere preoperativt. Ved sarkom som involverer endometriet/uterinkaviteten foretas radikal hysterektomi med frilegging av øverste del av vagina. Det påsettes TEA for avsetting av en staplerrekke som lukker vagina i nivået under cervix. Deretter skylles vagina med sterilt vann. Det settes en ny staplerrad med påfølgende deling av vagina mellom de to radene. Dette for å forhindre intraabdominal spredning av tumorceller i vagina/uterus. Ved gjennomvekst av uterus må all tumor fjernes en bloc uten å forårsake ekstra søl. Ved enhver mistanke om sarkom må laparoskopisk fjernelse unngås da dette kan medføre utsæd av tumorceller i bekken/bukhule og risiko for implantasjonsmetastaser.

Det foretas ikke diagnostisk glandelstaging ved operasjon for sarkom. Sarkomer metastaserer sjelden til lymfeknuter i tidlig stadium. Ved operasjon for sarkom i avansert stadium fjernes bare lymfeknuter med sykdom.

Det foreligger ingen dokumentasjon på negativ effekt på overlevelsen av å bevare ovariene hos premenopausale kvinner med leiomyosarkomer. Residiver forekommer sjelden, og kan behandles med en aromatasehemmer hos de som har en østrogenpåvirkelig tumor.

ESS og adenosarkom er hormonsensitive svulster og ved ESS er det observasjoner som tyder på en negativ effekt på overlevelsen hos kvinner med bevarte ovarier. Det anbefales derfor fjernelse av begge adneks hos disse kvinnene. Vi aksepterer dog bevarelse av ovariene hos premenopausale kvinner der residiver er sjeldne og behandling med aromatasehemmer kan være aktuelt hos de som har en østrogenpåvirkelig tumor.