Nivåer og rekkefølge på utredning

Sist oppdatert: 21.12.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Lavrisikoutredning (MGUS mer sannsynlig diagnose) 

Hvilke pasienter:

  • Normal lettkjederatio, IgG m-komponent <15 g/l, ingen symptomer.

Hva skal gjøres:

  • Blod- og urinprøver (se avsnitt MGUS)
  • Anamnese på symptomer fra myelomatose og/eller amyloidose
  • Ikke benmarg eller radiologisk undersøkelse

Høyrisikoutredning 

Hvilke pasienter.

  • Abnormal lettkjederatio eller
  • IgG m-komponent >15 g/l eller
  • IgA m-komponent eller
  • Plasmacytom eller
  • Mistenkt relaterte symptomer

Hva skal gjøres:

MR helkropp gjøres (ev. columna og bekken hvis ikke tilgjengelig) hos pasienter med >10 % plasmaceller i biopsi, men som ikke fyller kriterier for behandlingskrevende myelomatose.

Fullutredning 

Hvilke pasienter:

  • Pasienter som har påvist behandlingskrevende myelomatose
  • Nyhenviste pasienter med «sikker» behandlingskrevende myelomatose
  • Pasienter med påviste plasmacytomer med klonal sykdom i benmargen
  • Pasienter med ulmende myelomatose

Hva skal gjøres:

  • Utredning som under «høyrisikoutredning»
  • Virusserologi for HBV, HCV og HIV
  • FISH av benmarg
  • Biobanking om mulig

Andre undersøkelser:

Flowcytometri: Fordi minimal restsykdom (MRD)-vurdering ved flowcytometri har blitt mer vanlig, er det ønsket fra flowcytometrimiljøet at det tas en baseline flowcytometri av pasienter i førstelinje. Hvorvidt dette kan gjøres må avklares lokalt.

PET ved diagnose, og hvordan dette endrer seg etter behandling, gir prognostisk informasjon, og kan være aktuelt på enkelte sykehus.