Fastlegene har en viktig rolle i primær­diagnostikk, både med å avkrefte mistanke om hjernekreft, utrede og eventuelt påvise hjernekreft bildediagnostisk, legge inn i sykehus ved alvorlige symptomer eller henvise til Pakkeforløp for hjernekreft ved begrunnet mistanke. Mistanke om kreft i hjernen oppstår når:

• CT- eller MR-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist romoppfyllende prosess i hjernevevet og der man mistenker at det deier seg om en malign prosess.
• Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag. Slike pasienter legges ofte inn i sykehus for rask utredning.
• Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne legges inn i sykehus for utredning
• Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon.
• Mindre endringer med langsom progresjon hvor mistanken om hjernesvulst er liten, kan utredes av fastlegen med poliklinisk MR
• MR bestilles også ved nyoppstått, konstant og progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine med trykkpreg. Episodisk hodepine eller mer klassiske hodepinetilstander i typisk alder (som migrene) trenger ikke utredning med bildediagnostikk.

Alle pasienter med billedmessig mistanke om gliom henvises «Pakkeforløp for hjernekreft». Det bør gjøres en generell somatisk undersøkelse og klinisk nevrologisk undersøkelse. Pasienten henvises til lokal nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling via telefonisk kontakt med vakthavende nevrolog eller nevrokirurg. Denne avgjør om pasienten skal legges inn eller tas imot til poliklinisk utredning. Henvisning sendes med pasienten ved akutt innleggelse, elektronisk er å foretrekke. Henvisende lege har ansvar for at eventuelle svar på radiologiske undersøkelser oversendes. Det er viktig med god kommunikasjon med pasient og pårørende om hva som er funnet og hva som skal skje av utredning videre. En kan gjerne diskutere dette med vakthavende nevrolog/nevrokirurg.

Symptomatisk behandling med kortikosteroider startes ved billedmessig ødem og bivirkninger (insomni, hyperglykemi, psykiske bivirkninger) følges opp i påvente av behandling i sykehus. Ulcusprofylakse gis hos alle der man gir kortikosteroider. Ved mistake om hjernekreft er det også kjøreforbud og fastlegen gir muntlig kjørekarantene inntil avklaring.

Fastlegens rolle i denne fasen vil variere alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør bidra etter pasientens ønsker og behov.

Diagnostisering, valg av behandling og initial oppfølging etter ferdigbehandlet sykdom er i stor grad sentralisert til universitetssykehus og større sykehus. Fastlegen skal få kopi av epikrise fra innleggelser og polikliniske notater med behandlingsplan. Oftest vil primærbehandling og kontroller foregå ved sykehus. Hvis epikrise med plan for aktuell behandling fra sykehus inkluderer oppgaver for fastlegen, skal pasienten informeres om å kontakte fastlege eller sykehusavdelingen hjelpe med dette dersom pasienten selv ikke er i stand til det. Fastlegen henviser til behandlende sykehusavdeling ved symptomatisk forverring som gir mistanke om tilbakefall.

Fastlegen skal bidra til å lindre smerter, kvalme og komplikasjoner etter behandling, og gi råd om ernæring. Legen må derfor vite om mulige bivirkninger av behandlingen som er gjort og henvise til sykehus for råd og håndtering ved mistanke om alvorlige, akutte komplikasjoner av behandling, ved infeksjon eller residiv.

Fastlegen kan bidra i behandling av angst, depresjon og andre psykiske plager, samt søvnvansker. Fastlegen kan også bidra til ivaretagelse av berørte familiemedlemmer, herunder eventuelle barn, og samarbeide med hjemmetjeneste der dette er aktuelt. Henvisning til lokalt vardesenter og rehabiliteringsinstanser kan også gjøres av fastlegen. Fastlegen kan også koordinere innsats i samarbeid med kommunal kreftsykepleier.

Sykemelding skal i aktiv behandlingsfase primært skrives av behandlende lege, med mindre fastlegen allerede har sykemeldt pasienten. Fastlege kan forlenge sykemeldinger og bistå i kontakten med NAV der dette er hensiktsmessig.

Primærbehandling og kontroller ved gliom foregår som regel ved sykehus. Fastlege kan samarbeide med sykehus om kontroller ved langvarig sykdom der dette er hensiktsmessig. Sykehusspesialisten skal da i epikrise beskrive detaljert oppfølgingsplan. Bildekontroller fremskyndes ved symptomer som kan gi mistanke om tilbakefall.

Det vises for øvrig til følgende dokumenter fra Helsedirektoratet:

• om fastlegenes rolle ved kreft
• om seneffekter etter kreftbehandling (pdf)

I denne fasen mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring, dels for livsforlengelse. Parallelt følges pasientene av fastlege og øvrig primærhelsetjeneste. Mange pasienter har et ønske om å dø hjemme og kommunal innsats som legger til rette for dette kan fasiliteres av fastlege.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov. Det vises til Helsedirektoratets nettsider med mer informasjon om fastlegenes rolle ved kreft, herunder "Palliasjon" og "Omsorg ved livets slutt", og Fastlegens rolle hos pasienter med hjernesvulst.