Peritonitt ved peritonealdialyse

Sist oppdatert: 01.03.2022
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefaling 

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Behandling 

Anbefalingen gjelder for pasienter med påvist peritonitt ved peritonealdialyse.

For pasienter med sepsis eller septisk sjokk gis antibiotika intravenøst, se kapittel om sepsis.

For behandlingsvarighet: Se "Praktisk".

Behandlingsalternativer

Oppstartsbehandling med cefazolin og tobramycin - tilsettes i første dialysepose med instillasjonstid på 6 timer

  • Cefazolin intraperitonealt 500 mg/L - dialysevæske
  • + Tobramycin intraperitonealt 0,6 mg/kg - kroppsmasse
Spesielle hensyn
Amming

Cefazolin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Tobramycin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Gravid

Cefazolin

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Tobramycin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefazolin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Cefazolin

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Cefazolin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Cefazolin

Tidligere allergisk reaksjon mot cefalosporiner eller penicilliner er ikke kontraindikasjon mot bruk av cefazolin. Cefazolin har ikke felles sidekjede med andre betalaktam-antibiotika. Det er kun tidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, eller alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicilliner eller cefalosporiner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin.

Vedlikeholdsbehandling med cefazolin og tobramycin

  • Cefazolin intraperitonealt 125 mg/L x 4 - dialysevæske
  • + Tobramycin intraperitonealt 0,6 mg/kg x 1 - kroppsmasse
Spesielle hensyn
Amming

Cefazolin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Tobramycin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Gravid

Cefazolin

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Tobramycin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefazolin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Cefazolin

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Cefazolin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Cefazolin

Tidligere allergisk reaksjon mot cefalosporiner eller penicilliner er ikke kontraindikasjon mot bruk av cefazolin. Cefazolin har ikke felles sidekjede med andre betalaktam-antibiotika. Det er kun tidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, eller alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicilliner eller cefalosporiner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin.

Oppstartsbehandling med vankomycin og ceftazidim - tilsettes i første dialysepose med instillasjonstid på 4-6 timer

  • Vankomycin intraperitonealt 1000 mg/L - dialysevæske
  • + Ceftazidim intraperitonealt 500 mg/L - dialysevæske
Spesielle hensyn
Amming

Vankomycin

Kan brukes.

Gravid

Vankomycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet i andre og tredje trimester av svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Ceftazidim, Vankomycin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Ceftazidim, Vankomycin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Ceftazidim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Ceftazidim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Vedlikeholdsbehandling med vankomycin og ceftazidim - i hvert dialyseskift

  • Vankomycin intraperitonealt - dosen justeres etter serumkonsentrasjonsmålinger
  • + Ceftazidim intraperitonealt 125 mg/L - dialysevæske
Spesielle hensyn
Amming

Vankomycin

Kan brukes.

Gravid

Vankomycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet i andre og tredje trimester av svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Ceftazidim, Vankomycin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Ceftazidim, Vankomycin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Ceftazidim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Ceftazidim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

  • Intraluminal kontaminering er hyppigste årsak til dialyserelatert peritonitt.
  • Administrasjonsvei
    • For pasienter med peritonitt ved peritonealdialyse er intraperitoneal administrasjon av antibiotika bedre enn intravenøs.
  • Mikrobiologisk prøvetaking
    • Gjennomføres etter lokale retningslinjer i dialyseenhetene.
    • Repeterte dyrkninger av dialysevæske vurderes ved mistanke om terapisvikt.
  • Tilpass behandlingen til den enkelte pasient når mikrobiologiske prøvesvar foreligger.
  • Fjerning av eksisterende PD-kateter vurderes ved:
    • Tidlig residiv (<4 uker) siden behandlet peritonitt
    • Residiverende peritonitter
    • Peritonitt med vekst av mykobakterier
    • Peritonitt med blandet tarmflora
  • Definitiv fjerning av eksisterende PD-kateter gjøres ved
    • Terapisvikt < 5 døgn med antatt adekvat antibiotikaterapi ut fra in vitro dyrkning og resistensbestemmelse
    • Sopp-peritonitt
    • Tunnelinfeksjon med ledsagende peritonitt (med unntak dersom koagulasenegative stafylokokker)
  • Behandlingsvarighet:
    • Minimum behandlingsvarighet: 14 dager
    • Stafylokokk-peritonitt: 21 dager
    • Enterobacterales: 21 dager
    • Enterokokker: 21 dager
  • Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Behandlingsvalg

Peritonitt ved peritonealdialyse er hovedsakelig bakterielle infeksjoner, men inntil 5 % kan være fungale, og da hovedsakelig Candida spp. Polymikrobielle infeksjoner inntrer sannsynligvis sjelden, men dialysat til dyrkning er beheftet med lav sensitivitet. Inntil 30-40 % av dialyseassosierte peritonitter er dyrkningsnegative. Blant dyrkningspositive infeksjoner rapporteres Gram positiv og negativ etologi hos henholdsvis <65 % og <35 %. Blant Gram positive mikrober opptrer koagulasenegative stafylokokker i inntil 60 %, streptokokkarter i inntil 20 %, og enterokokker, gule stafylokokker og corynebacterium-arter i inntil 10-15 %. Gram negative infeksjoner domineres av Enterobacterales.

Behandlingsvalg er basert på internasjonale retningslinjer fra International Society for Peritoneal Dialysis, og er i tråd med behandlingstradisjoner fra dialyseenheter ved St. Olavs hospital, Haukeland Universitetssykehus og Oslo universitetssykehus, Ullevål. De to behandlingsalternativene er sidestilte, men klinisk effekt av regimene kan variere på enkelte mikrober.

Referanser 

Li, P. K., Szeto, C. C., Piraino, B., de Arteaga, J., Fan, S., Figueiredo, A. E., ... Johnson, D. W. (2016). ISPD Peritonitis Recommendations: 2016 Update on Prevention and Treatment. Peritoneal Dialysis International, 36(5), 481-508.